Krav om erstatning for skader pådratt under hjertebehandling

Dommere: Sverdrup, Øie, Rieber-Mohn, Skoghøy, Gussgard

A, født 1942, hadde hjerteproblemer og ble innlagt for hjerteundersøkelse (angiografi) ved Universitetssykehuset i X i mai 2001.Under undersøkelsen fikk A en disseksjon (oppsplitting av åreveggen) i hovedpulsåren, som strakk seg fra hjertet til ned i buken. Skaden skyldtes at wiren som ble benyttet under undersøkelsen, huket seg fast i åreveggen.

I forbindelse med undersøkelsen ble det slått fast at A hadde angina pectoris (hjertekrampe), og tilstanden ble bedømt som alvorlig. Selve "bypass"-operasjonen var vellykket, men det oppsto visse komplikasjoner. Som en følge av disseksjonen ble kanylen for tilkopling til hjerte- og lungemaskinen lagt i pulsåren i høyre arm, istedenfor i selve hovedpulsåren. A fikk i den forbindelse en nerveskade i høyre arm. Det var særlig pinsettgrepet (grepet med tommel og pekefinger) og evnen til å foreta tunge løft som ble berørt, og den medisinske uføregrad ble anslått til 30 %. A, som før operasjonen hadde arbeidet som vaktmester, ble etter operasjonen erklært 100 % arbeidsmessig ufør, med et årlig brutto inntektstap på ca. 100 000 kroner. Pasientskadenemnda fant at A ikke hadde krav på erstatning etter de midlertidige reglene om pasientskadeerstatning. Tingretten og lagmannsretten kom under tvil til at A hadde krav på erstatning, jf. reglenes § 2. Selv om behandlingen var adekvat, jf. § 3 bokstav d, fant tingretten og lagmannsretten at skaden ikke var en følge av en risiko ved behandlingen som måtte aksepteres, jf. § 3 bokstav a. Høyesterett kom til at A ikke hadde krav på erstatning. Disseksjonen var på det nærmeste helet. Selv om nerveskaden i armen ga betydelige plager for A, fant retten at skadeomfanget ikke var så stort at det kunne danne grunnlag for erstatning, når en tok i betraktning at A trengte livreddende behandling. Selv om de konkrete skadene A pådro seg, hver for seg - og særlig i kombinasjon - var sjeldne, var både disseksjon og nerveskade godt kjente komplikasjoner i forbindelse med angiografi og hjerteoperasjon. Sammenholdt med den livsnødvendige hjertebehandlingen, fant retten at skaden var utslag av en risiko som måtte aksepteres, jf. reglenes § 3 bokstav a.

Les avgjørelsen i sin helhet