Skade under pågripelse

Bruzelius, Sverdrup, Endresen, Stang Lund, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmålet om en skade som en arbeidstaker fikk under politiets pågripelse av vedkommende på kontoret i arbeidstiden, var påført mens vedkommende var "i arbeid", jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd.

A var engasjert som lege i X. Politiet prøvde å stoppe ham på grunn av manglende lys på bilen da han søndag ettermiddag var på vei til X sykehjem i privatbil. Han så ikke politiet, og stoppet ikke. Det oppsto mistanke om promillekjøring, og han ble noe senere samme dag oppsøkt på kontoret i sykehjemmet av to politimenn. Da de oppfattet det slik at A ikke ville medvirke til en promilletest, besluttet de å ta ham med til politistasjonen for testing. Under pågripelsen skadet han høyre kne, og fikk en kneskade, anslått til 15 prosent medisinsk invaliditet. Hans søknad om godkjennelse av skaden som yrkesskade ble opprinnelig godkjent, men fylkestrygdekontoret opphevet vedtaket. Trygderetten stadfestet avgjørelsen. A reiste søksmål mot staten ved lagmannsretten, som frifant staten. Retten la til grunn at skadesituasjonen ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til As arbeid som lege, og at skadehendingen fremsto som for fjern og indirekte i forhold til arbeidet som lege. Spørsmålet i saken var om A var påført skaden mens han var "i arbeid". Høyesterett kom enstemmig til at så var tilfelle. A var i arbeid da han ble oppsøkt av polititjenestemennene på sitt kontor, og skaden skyldtes et hendelig uhell under pågripelsen av ham. I en slik situasjon kan ikke kreves at det skal foreligge en tilknytning mellom skaden og arbeidet. Intet i saken viste at A hadde utvist selvstendig aktivitet under pågripelsen som kunne bringe ham over i den private sfæren.

Les avgjørelsen i sin helhet