Om idømmelse av forvaring eller ikke

Dommere: Bruzelius, Endresen, Øie, Flock, Coward

Domfelte var funnet skyldig blant annet i forsøk på å skade en annen på legemet med et særlig farlig redskap, jf. straffeloven § 229 første straffalternativ, jf. § 232 jf. § 49. Domfelte var tidligere straffedømt flere ganger, bl.a. i 1994 til ubetinget fengsel i fire år og fem års sikring. Sikringsbemyndigelsen var blitt fornyet for to år ad gangen i 2000 og 2001. Domfelte har en alvorlig hjerneskade etter et fall i 1984, og er blitt judisielt observert en rekke ganger, også i forbindelse med den nå aktuelle straffesaken. De sakkyndige konkluderte med at han har frembudt tegn på personlighetsforstyrrelse i flere år, at han er impulsdrevet og med svekket kontroll av følelseslivet.

Tingretten og lagmannsretten idømte ham forvaring etter straffeloven § 39 c nr. 2 med en minstetid på ett år og en tidsramme på tre år. I anken til Høyesterett ble anført at vilkårene for dom på forvaring etter § 39 c nr. 2 ikke var til stede. Dommen fra 1994 gjaldt blant annet overtredelse av straffeloven § 229 tredje straffalternativ, jf. § 232. Kravet i § 39 c nr. 2 om at domfelte tidligere må ha begått en forbrytelse som nevnt i § 39 c nr. 1, ble ansett å være oppfylt. For dom på forvaring etter nr. 2 kreves i tillegg at det må være en "nær sammenheng" mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og at tilbakefallsfaren til en alvorlig forbrytelse som nevnt i nr. 1 må antas å være "særlig nærliggende". Høyesterett kom til at forvaring ikke kunne idømmes. Det ble vist til at de ytre omstendighetene ved de to voldsforbrytelsene ikke var nevneverdig like. Voldshandlingen i dommen fra 1994 var en ubegripelig, brutal mishandling av en forsvarsløs, eldre person, mens den nye handlingen besto i at domfelte hadde hevet tunge gjenstander fra en bil i høy fart mot en politibil. Lagmannsretten hadde vektlagt domfeltes avvikende atferd under henvisning til uttalelser i forarbeidene i tilknytning til vilkåret i § 39 nr. 2. Høyesterett kom til at det ikke var tilstrekkelig underbygd at begge voldshandlingene sprang ut av hans psykiske avvik på en slik måte at det kunne sies å være en nær sammenheng mellom handlingene. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder.

Les avgjørelsen i sin helhet