Innsynsrett - NOKAS-saken

Oftedal Broch, Skoghøy, Støle, Stang Lund og Lund

Saken gjaldt om sakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 264, omfattet materiale opprettet i forbindelse med begjæring om å nekte tiltalte innsynsrett etter straffeprosessloven § 242a. Etter § 242a kan retten beslutte at tiltalte ikke skal ha innsyn i enkelte saksdokumenter, som påtalemyndigheten ikke vil bruke i straffesaken og som er av særlig sensitiv karakter. Nektelse kan bare skje dersom det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til tiltaltes forsvar.

Gulating lagmannsrett hadde lagt til grunn at dokument som var opprettet i forbindelse med nektelsessaken, begjæringen og andre støttedokumenter, ikke var å anse som "sakens dokumenter" etter § 264 og at tiltalte derfor ikke fikk innsyn i noen av dem. Høyesteretts flertall anså at dette var uriktig lovtolkning. I Rt. 2005 side 1137 er lagt til grunn at dokumenter om kommunikasjonskontroll, inkludert begjæring om slik kontroll, tilhører sakens dokumenter, der tiltalte i utgangspunktet skal ha fullt innsyn etter at tiltale er tatt ut, jf. § 264. Det samme, mente flertallet, måtte gjelde dokumenter i innsynssak etter § 242a. Dokumenter i slike delsaker er fortsatt dokumenter "som gjelder siktedes sak", jf. Rt. 2004 side 854 og 1080. Løsningen støttes også av straffeprosessloven § 52 annet jf. tredje ledd. Påtalemyndighetens behov for å kunne skjerme dokumenter som opprettes til støtte for kravet om innsynsnektelse, kan imøtekommes ved at også slike dokumenter kan unntas etter § 242a. Spørsmålet er dermed begrenset til om dokumenter i innsynssaken i sin helhet skal unntas fra innsyn eller bare etter en konkret vurdering etter § 242a. Innsynsretten er av grunnleggende betydning for en rettferdig rettergang. En unntaksregel der påtalemyndighetens behov veies mot hensynet til tiltaltes forsvar, er da den beste løsningen. Mindretallet, en dommer, mente at innsynssakens dokumenter -med unntak av rettens avgjørelser i saken - ikke kan anses som del av straffesakens dokumenter. Dette tilsies av at innsynssaken har et annet formål enn etterforskningen av straffesaken. Etter § 242a første ledd, jf. § 272a skal en begjæring om å nekte dokumentinnsyn behandles som en "enkeltstående rettshandling" av en "særskilt dommer". Mindretallet oppfattet dette som et klart uttrykk for at innsynssaken ikke kan anses som del av straffesaken, men som en egen sak. Løsningen støttes også av vektige systembetraktninger og reelle hensyn.

Les avgjørelsen i sin helhet