Bør rehabiliteringshensyn gi grunnlag for samfunnsstraff i stedet for fengsel
21.11.2006, HR-2006-01966-A, (sak nr. 2006/919), straffesak, anke
Straffeloven § 229 annet straffalternativ jf. § 232
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Thornæs) mot A (advokat Erling O. Lyngtveit)
Rt-2006-1447
Dommere: Rieber-Mohn, Endresen, Bruzelius, Oftedal Broch, Gussgard
A ble blant annet tiltalt for å ha stukket en bekjent med kniv i hånden, slik at fingernerve og bøyenerver ble overkuttet. Forholdet ble subsumert under straffelovens § 229 annet straffalternativ jf. § 232. Tiltalen gjaldt også to trusler og en del andre, mindre alvorlige forhold. En tilleggstiltale gjaldt også trusler og en del øvrige forhold.
A ble domfelt i tingretten til 180 timers samfunnsstraff, idet den forsettlige legemsbeskadigelsen ble nedsubsumert til uaktsom legemsbeskadigelse, jf. straffelovens § 237.
Påtalemyndighetens bevisanke på dette punktet vant frem i lagmannsretten, som subsumerte forholdet under § 229 annet straffalternativ jf. § 232. Sammen med de forhold han var endelig domfelt for i tingrettens dom, ble straffen satt til samfunnsstraff i 240 timer, subsidiært 8 måneders fengsel og med gjennomføringstid på 1 år og 6 måneder. Dommen ble avsagt under dissens, idet fagdommerne stemte for 9 måneders fengsel, derav 90 dager betinget. Når disse ikke ville gi dom på samfunnsstraff, var begrunnelsen at det ikke forelå ”en klar rehabiliteringssituasjon”.
Påtalemyndighetens anke ble forkastet av Høyesterett. Riktignok er den klare hovedregel at en forsettlig legemsbeskadigelse skal møtes med ubetinget fengselsstraff, men det forelå i saken en ekstraordinær rehabiliteringssituasjon som gjorde samfunnsstraff til en hensiktsmessig reaksjon. Ved bedømmelsen av domfeltes situasjon var det innhentet personundersøkelser til bruk for Høyesterett. Denne viste en klar og udiskutabel rehabiliteringsfase i et liv som allerede fra barne- og ungdomstid var preget av rusmisbruk og konfliktfylt forhold i hjemmet.
Domfelte hadde nå vært i arbeid i ett år med gode skussmål, både fra arbeidsgiver og lokal lensmann, og han hadde holdt seg unna rusmidler. I denne situasjon burde samfunnet komme ham i møte, også ved utnyttelse av det strafferettslige reaksjonssystem, som her gir mulighet for bruk av samfunnsstraff.