Skattesvik. Spørsmål om det var gitt ufullstendige opplysninger i selvangivelse

Dommere: Endresen, Bruzelius, Stang Lund, Matningsdal, Schei

Et ektepar drev en blomsterforretning sammen. Ektemannen tok seg av det formelle, og var å anse som daglig leder av virksomheten. Virksomheten var ikke registrert og det ble ikke tatt med noe om denne i ektefellenes selvangivelser. På grunnlag av bokettersyn, ble ektefellene skjønnslignet for årene 1994 – 2003.

Ved den ligningsmessige behandling og i tingretten, ble det uriktig lagt til grunn at ektefellene var delaktige i virksomheten på lik linje, og næringsinntekten ble for hvert år fordelt med 50 % på hver av dem. Lagmannsretten fant at inntekten i sin helhet skulle vært lignet på ektemannens hånd, jf. skatteloven § 2-11 tredje ledd og den tilsvarende bestemmelse i tidligere skattelov av 1911 § 16 femte ledd. Lagmannsretten fant likevel at hustruen kunne dømmes for overtredelse av ligningslovens § 12-1 nr. 1 a) jf. nr. 2.

For Høyesterett var det enighet om at hustruen ikke var skattepliktig for noen del av inntekten. Ektefellene kunne ha krevd fordeling av inntekten, men det hadde de ikke gjort. For Høyesterett var saken derved begrenset til spørsmålet om hun like fullt kunne anses å ha en straffesanksjonert plikt til å gi opplysninger om den felles virksomhet i selvangivelsen. Høyesterett kom til at det ikke forelå opplysningsplikt om forhold som ikke hadde betydning for egen ligning. Allerede ordlyden ble ansett å trekke klart i retning av denne løsning. Teori og praksis støttet også resultatet.

 Les avgjørelsen i sin helhet