Menneskehandel - "trafficking" - lovanvendelse og straffutmåling

Kaasen, Stabel, Rieber-Mohn, Bruzelius, Gussgard

A og B ble i Frostating lagmannsrett dømt etter straffeloven § 224 for grov menneskehandel utøvet som ledd i virksomheten til en organisert gruppe, § 60 a De hadde i vel et år organisert prostitusjon i X basert på seks unge kvinner, den ene under 18 år, rekruttert i Y av en tredje person. Kvinnene hadde svært vanskelige sosiale, økonomiske og familiære forhold i Y. I X var deres bevegelsesfrihet sterkt begrenset; de ble fulgt når de skulle ut av leiligheten, kunne lite av egnet språk og disponerte ikke selv penger. De hadde ikke herredømme over hvilke kunder de betjente, måtte stort sett være tilgjengelige til enhver tid, og ble økonomisk grovt utnyttet av de domfelte. A ble ansett som daglig leder av virksomheten, mens B eide leiligheten som ble benyttet og bisto i markedsføringen. Lagmannsretten idømte dem henholdsvis fem og tre års fengsel.

Høyesterett la til grunn at karakteristikken "misbruk av sårbar situasjon" blant annet må bygge på en vurdering av offerets livssituasjon før hun utnyttes, omstendighetene ved den situasjon hun under utnyttelsen bringes inn i, og hennes reelle valgmuligheter. Misbruk av sårbar situasjon forutsetter en form for samtykke, men det vil ikke foreligge noe reelt, straffbefriende samtykke når vilkåret om utnyttelse ved misbruk av sårbar situasjon er oppfylt. Høyesterett fant ikke at den protokollerte del av rettsbelæringen - eller premissene for straffutmålingen - ga uttrykk for en uriktig rettsoppfatning. Det ble bemerket at det korrekt var lagt til grunn at vurderingen av om vilkårene for bruk av § 60 a var en del av skyldspørsmålet. Under straffutmålingen viste Høyesterett til at § 224 gjelder et meget vidt spekter av lovbrudd av forskjellig grovhet, og at et viktig hensyn derfor er at det er tilstrekkelig rom for å dekke de ulike grader av straffverdighet ved disse handlingene. De domfeltes virksomhet ble karakterisert som en kynisk, økonomisk motivert, langvarig og organisert utnyttelse av unge kvinner i en sårbar situasjon, med deres fysiske og psykiske helse som innsats. Overtredelsene hadde viktige elementer av forbrytelse mot den personlige frihet og integritet, samt av seksualforbrytelse, men også av organisert økonomisk kriminalitet. Oppdagelsesrisikoen ble ansett som relativt begrenset. Straffen på fem år for A og tre år for B ble opprettholdt.

Les avgjørelsen i sin helhet