Ulovlig besittelse av ladd pistol
Våpenloven § 33 første ledd andre punktum
A (advokat Joar Berg Henjum) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
Matningsdal, Støle, Utgård, Tjomsland og justitiarius Schei
A hadde på grunnlag av egen tilståelse blitt dømt for ulovlig besittelse av en ladd pistol med patron i kammeret og fullt magasin. Han hadde i tillegg 14 patroner. Våpenet og ammunisjonen var kjøpt dagen før. Tingretten satte straffen til fengsel i 120 dager, mens lagmannsretten etter anke fra begge parter skjerpet den til fengsel i fem måneder.
Ved beslaget kjørte A en personbil tilhørende farens fargehandel som bar fargehandelens logo. De politibetjentene som stanset bilen var kjent med at personer med angivelig tilknytning til ransmiljøet hadde tilknytning til den aktuelle fargehandelen. Av den grunn bestemte de seg for å stanse bilen. Da de så at A og hans samboer, som var passasjer i bilen, var nervøse, besluttet de seg for å ransake dem og bilen. I en veske tilhørende samboeren fant politiet pistolen og ammunisjonen. For Høyesterett ble det for det første anført at stansingen av bilen var i strid med vegtrafikkloven § 10. Dette førte ikke fram. I Rt. 1980 side 1373 er det lagt til grunn at bestemmelsen også gir hjemmel for å kreve at bilførere skal stanse av etterforskningsmessige hensyn. Høyesterett fant ingen grunn til å fravike denne lovforståelsen. Da ransakingen hadde skjedd uten at det forelå skjellig grunn til mistanke, hadde den ikke hjemmel i straffeprosessloven §§ 192 og 195. Dermed var den i strid med EMK artikkel 8. Det var likevel ikke uriktig å anvende de funn som var gjort ved ransakingen som bevis under saken. Utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til hinder for at beviset føres. Anvendelsen av beviset i denne saken utgjorde ingen gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbruddet som skjedde ved ransakingen, og beviset kunne heller ikke nektes ført under henvisning til en interesseavveining. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at det var tilstrekkelig botemiddel etter EMK artikkel 13 å konstatere krenkelsen, og at det ikke var nødvendig å redusere straffen av denne grunn. Derimot måtte det ved straffutmålingen gjøres et visst fradrag for tilståelsen selv om den primært hadde hatt prosessuell betydning. A var tidligere dømt to ganger for ulovlig omgang med våpen, og under henvisning til straffenivået i Rt. 2003 side 124 ble anken forkastet.