Straffutmåling - drap
Straffeloven § 233
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (advokat John Christian Elden) og B (advokat Erik Keiserud)
Coward, Skoghøy, Kaasen Tønder og Lund
Saken gjelder straffutmåling for to unge menn der det alvorligste forholdet for begge er et drap. I tingretten ble den ene funnet skyldig i forsettlig drap og dømt til forvaring med en tidsramme på 13 år og en minstetid på 8 år. Den andre ble frifunnet for medvirkning til drapet. I lagmannsretten ble hovedmannen funnet skyldig i overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter og dømt til fengsel i 15 år, mens den andre ble funnet skyldig i medvirkning til forsettlig drap og dømt til fengsel i 3 år.
Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, med påstand om forvaring for hovedmannen og en lengre fengselsstraff for medvirkeren, men ankene førte ikke frem. For hovedmannen var Høyesterett i tvil om det forelå slik gjentakelsesfare som etter straffeloven § 39 c nr. 1 er et vilkår for forvaring, men mente at grunnvilkåret - at en tidsbestemt straff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet - i hvert fall ikke var oppfylt. Høyesterett la vekt på den domfeltes unge alder - 18 år på gjerningstidspunktet - og på lengden av den alternative fengselsstraffen - 15 år. For medvirkeren fant Høyesterett det vanskelig å fravike lagmannsrettens vurdering av medvirkningen til å være av "ringe" betydning i forhold til hovedmannens. Men det var uavhengig av det adgang til å gå under minstestraffen i § 233, fordi medvirkeren hadde gitt en uforbeholden tilståelse og gitt bistand til politiet av stor betydning for saken mot hovedmannen.