Fremmet andres prostitusjon - ledd i organisert kriminell gruppe

Matningsdal, Støle, Utgård, Tjomsland og Gjølstad

A var dømt for å ha fremmet andres prostitusjon over en periode på ca. to år. Forbrytelsen hadde skjedd som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, og for siste halvdel av perioden kom straffeloven § 60 a, som ble tilføyd 4. juli 2003, til anvendelse. I denne perioden hadde totalt ca. 60 prostituerte fra Ungarn til forskjellig tid blitt sendt til Oslo hvor de utførte virksomheten fra forskjellige leiligheter. Omsetningen i perioden utgjorde ca. 15 millioner kroner, og A hadde mottatt ca. 3,8 millioner av dette beløpet. Kvinnene reiste frivillig til Norge, og de var ikke fratatt sine reisepapirer. Lagmannsretten hadde imidlertid lagt til grunn at det var hard justis innad i organisasjonen. Det ble ikke tolerert at kvinnene hadde noe sosialt liv under oppholdet i Norge, og de fikk ikke lov til å starte for seg selv i konkurranse med As organisasjon.

Tingretten satte straffen til fengsel i fire år og seks måneder. Den la til grunn at hans forklaring ikke gikk lenger enn det som fremkom av andre bevis i saken, og gav ikke "tilståelsesrabatt". Lagmannsretten fant derimot at forklaringen hadde hatt en viss betydning for etterforskningen og den senere behandlingen av saken, og reduserte straffen til fengsel i fire år. Begge parter anket til Høyesterett. Høyesterett uttalte at lovgiveren med tilføyelsen av straffeloven § 60 a hadde ønsket å oppnå en markert økning i straffenivået for enkelte personer ut over det som kunne følge av gradvise endringer som foretas i rettspraksis. A befant seg i kjerneområdet for de personene bestemmelsen tok sikte på. Høyesterett kom videre inn på hva som kan regnes som "uforbeholden tilståelse" i straffeloven § 59 andre ledd. Det følger av forarbeidene og av Rt. 2005 side 559 at vilkåret må forstås på samme måten som i straffeprosessloven § 248. I denne saken hadde A gitt en tilståelse som dekket det som formelt sett omfattes av skyldspørsmålet, men hans forklaring ville bare ha gitt grunnlag for å domfelle ham for en virksomhet som tilsvarte ca. 1/5 av hva som var funnet bevist. Dette reiste spørsmålet om § 59 andre ledd kommer direkte til anvendelse ved et slikt sprik mht. straffespørsmålet. Høyesterett uttalte at "forklaringen ikke omfattes direkte av straffeloven § 59 andre ledd med mindre den har et slikt innhold med hensyn til det påtalte forholdet at den ville ha gitt grunnlag for tilståelsesdom. Dette kan også være tilfellet dersom det foreligger et avvik av betydning med hensyn til omstendigheter som hører under straffespørsmålet." I denne saken var avviket så stort at denne reservasjonen kom til anvendelse. Forklaringen ble likevel tillagt en viss betydning ved straffutmålingen. Mht. straffenivå ble saken sammenlignet med Høyesteretts kjennelse av 7. februar 2006 i HR-2006-00222-A som gjelder grov menneskehandel etter straffeloven § 224, og hvor straffen ble satt til fengsel i fem år. Flertallet kom til at straffen passende kunne settes til fengsel i fire år og seks måneder, mens mindretallet, to dommere, stemte for at straffen skulle settes til fengsel i fire år.

Les avgjørelsen i sin helhet