Legemsbeskadigelse - straffutmåling
31.03.2006, HR-2006-00569-A, (sak nr. 2005/1719), straffesak, anke
Straffeloven § 229 første straffalternativ
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Tormod Bakke)
Straffeloven § 229 første straffalternativ
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Tormod Bakke)
Bruzelius, Lund, Stang Lund, Støle og justitiarius Schei
Saken gjaldt spørsmålet om bruk av samfunnsstraff ved domfellelse for legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 229 første straffalternativ. A ble av tingretten funnet skyldig i én legemsbeskadigelse begått nattetid utenfor et utested i tilknytning til inntak av alkohol. Han var blitt dradd ut fra utestedet med makt av en vakt, hvorved klokken ble ødelagt. A kastet klokken i ansiktet på vakten, som da sto tre-fire meter fra ham. Vakten fikk tre kutt i pannen, hvorav to måtte limes. Domfellelsen omfattet også overtredelse av løsgjengerloven § 17 og legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd.
Tingretten dømte ham til samfunnsstraff. Dommen ble avsagt under dissens fra rettsformannen. Etter anke fra påtalemyndigheten over straffutmålingen dømte lagmannsretten ham til ubetinget fengsel i 30 dager. A anket til Høyesterett over straffutmålingen. Et flertall i Høyesterett forkastet anken. De kunne ikke se at det forelå slike spesielle omstendigheter at det var grunnlag for å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel ved overtredelse av straffeloven § 229. En dommer stemte for samfunnsstraff. Han mente at de sterke individualpreventive hensyn som forelå i saken - en sterkt belastende bakgrunn som flyktning fra Somalia som var kommet til Norge som 14-åring sammen med en bror - måtte slå gjennom når disse ble veid opp mot grovheten i den straffbare handling som lå i det nedre sjikt av § 229.
Saken gjaldt spørsmålet om bruk av samfunnsstraff ved domfellelse for legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 229 første straffalternativ. A ble av tingretten funnet skyldig i én legemsbeskadigelse begått nattetid utenfor et utested i tilknytning til inntak av alkohol. Han var blitt dradd ut fra utestedet med makt av en vakt, hvorved klokken ble ødelagt. A kastet klokken i ansiktet på vakten, som da sto tre-fire meter fra ham. Vakten fikk tre kutt i pannen, hvorav to måtte limes. Domfellelsen omfattet også overtredelse av løsgjengerloven § 17 og legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd.
Tingretten dømte ham til samfunnsstraff. Dommen ble avsagt under dissens fra rettsformannen. Etter anke fra påtalemyndigheten over straffutmålingen dømte lagmannsretten ham til ubetinget fengsel i 30 dager. A anket til Høyesterett over straffutmålingen. Et flertall i Høyesterett forkastet anken. De kunne ikke se at det forelå slike spesielle omstendigheter at det var grunnlag for å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel ved overtredelse av straffeloven § 229. En dommer stemte for samfunnsstraff. Han mente at de sterke individualpreventive hensyn som forelå i saken - en sterkt belastende bakgrunn som flyktning fra Somalia som var kommet til Norge som 14-åring sammen med en bror - måtte slå gjennom når disse ble veid opp mot grovheten i den straffbare handling som lå i det nedre sjikt av § 229.