Straffutmåling i en narkotikasak. Spørsmål om grunnlag for å idømme samfunnsstraff
16.02.2006, HR-2006-00275-A, (sak nr. 2006/1), straffesak, anke
straffeloven § 162
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.førstestatsadvokat Ulf Stridbeck)
straffeloven § 162
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.førstestatsadvokat Ulf Stridbeck)
Bruzelius, tjomsland, Oftedal Broch, Kaasen, Gjølstad
A, som er vel 22 år gammel, begynte å benytte narkotika 15 år gammel og ilagt bøter en rekke ganger for narkotikabruk. Han ble dømt i mars 1999 for narkotikabruk til 20 dager betinget fengsel. I august 2002 ble han dømt for narkotikabruk, heleri og tyveri m.m. til betinget fengsel i 120 dager m.v. Han ble videre dømt i 2004 til fengsel i 120 dager for i all hovedsak ikke narkotikarelaterte straffbare handlinger. Fengselsstraffen er ikke sonet. Endelig var han i 2005 ilagt bøter ved tre anledninger, dog ikke for narkotikabruk.
Saken for Høyesterett gjaldt straffutmåling for medvirkning til erverv av 88,33 gram kokain samt erverv og oppbevaring av 99 stk. valiumtabletter. Medvirkningshandlingen var av de tidligere instanser beskrevet som svært beskjeden/i nedre sjikt for det straffbare. A ble i tingretten dømt til samfunnsstraff. Straffen var en fellesstraff med dommen fra 2002. Etter anke fra påtalemyndigheten ble straffen av lagmannsretten satt til fengsel i sju måneder, inkludert den betingede dommen fra 2002. Dommen fra 2004 ble imidlertid stående. A anket til Høyesterett og gjorde gjeldende at samfunnsstraff ville være riktig reaksjon. Det ville ha vært adgang til å idømme samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a slik den lød før lovendringen 20. mai 2005 nr. 28, pga. den ringe medvirkningen, men dette ville etter Høyesteretts syn ikke være en riktig reaksjon gitt at domfelte måtte sone den ubetinget straffedommen fra 2004. Betydningen av bestemmelsen i § 28 a sjette ledd ble vurdert. De omstendigheter som lagmannsretten hadde vektlagt - medvirkningens ringe omfang, domfeltes bidrag til etterforskningen og at saken var blitt gammel - førte likevel til at Høyesterett gjorde fire måneder av straffen betinget.
A, som er vel 22 år gammel, begynte å benytte narkotika 15 år gammel og ilagt bøter en rekke ganger for narkotikabruk. Han ble dømt i mars 1999 for narkotikabruk til 20 dager betinget fengsel. I august 2002 ble han dømt for narkotikabruk, heleri og tyveri m.m. til betinget fengsel i 120 dager m.v. Han ble videre dømt i 2004 til fengsel i 120 dager for i all hovedsak ikke narkotikarelaterte straffbare handlinger. Fengselsstraffen er ikke sonet. Endelig var han i 2005 ilagt bøter ved tre anledninger, dog ikke for narkotikabruk.
Saken for Høyesterett gjaldt straffutmåling for medvirkning til erverv av 88,33 gram kokain samt erverv og oppbevaring av 99 stk. valiumtabletter. Medvirkningshandlingen var av de tidligere instanser beskrevet som svært beskjeden/i nedre sjikt for det straffbare. A ble i tingretten dømt til samfunnsstraff. Straffen var en fellesstraff med dommen fra 2002. Etter anke fra påtalemyndigheten ble straffen av lagmannsretten satt til fengsel i sju måneder, inkludert den betingede dommen fra 2002. Dommen fra 2004 ble imidlertid stående. A anket til Høyesterett og gjorde gjeldende at samfunnsstraff ville være riktig reaksjon. Det ville ha vært adgang til å idømme samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a slik den lød før lovendringen 20. mai 2005 nr. 28, pga. den ringe medvirkningen, men dette ville etter Høyesteretts syn ikke være en riktig reaksjon gitt at domfelte måtte sone den ubetinget straffedommen fra 2004. Betydningen av bestemmelsen i § 28 a sjette ledd ble vurdert. De omstendigheter som lagmannsretten hadde vektlagt - medvirkningens ringe omfang, domfeltes bidrag til etterforskningen og at saken var blitt gammel - førte likevel til at Høyesterett gjorde fire måneder av straffen betinget.