Autorisasjon og godkjennelse av tolk ved fremleggelse av oversatte dokumenter for retten.
28.08.2006, HR-2006-01480-A, (sak nr. 2006/634) straffesak, anke
Domstolloven § 136 annet ledd, straffeprosessloven § 343 første ledd
A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen)
Rt-2006-980
Dommere: Bruzelius, Tjomsland, Matningsdal, Øie, Gjølstad
A er nigerianer. I tillegg til engelsk snakker han ibo. Han ble 9. mars 2005 pågrepet av politiet med 108 gram heroin i en jakkelomme. Dessuten ble det funnet 272 gram heroin og 285 gram kokain i et kjellerlokale. A ble dømt i Bergen tingrett blant annet for erverv og oppbevaring av disse mengdene til fengsel i fem år. Ankeforhandlingen for lagmannsretten gjaldt bevisbedømmelsen under straffutmålingen vedrørende den narkotikaen som ble funnet i kjelleren. Anken ble forkastet.
En mobiltelefon som A hadde på seg da han ble pågrepet, hadde forut for pågripelsen vært gjenstand for kommunikasjonskontroll. En rekke av samtalene ble ført på ibo. Politiet besørget - etter anmodning fra forsvarer - kk-materialet på ibo oversatt. Det var imidlertid umulig å finne en autorisert translatør. Politiet fant heller ikke noen annen i Norge som kunne foreta en slik oversettelse. Materialet ble imidlertid oversatt av en i Sverige bosatt person. Han var imidlertid uautorisert, men ble benyttet av det svenske politiet. Oversettelsen forelå under hovedforhandlingen i tingretten, og A og hans forsvarer hadde tilgang til opptakene og oversettelsen under forberedelsen til ankeforhandlingen. Under ankeforhandlingen ble det ikke protokollert noe i tilknytning til dokumentasjonen av oversettelsen. Det følger av domstolloven § 136 annet ledd første punktum at i straffesaker må skriftlige oversettelser av dokumenter som legges frem i retten og som ikke er bekreftet av en autorisert translatør, være foretatt av "tolk, som retten har oppnævnt eller godkjent". Det fremgikk ikke av rettsboken at lagmannsretten hadde oppnevnt eller godkjent tolken i dette tilfellet. Aktors anførsel om at lagmannsretten stilltiende hadde godkjent tolken ved å tillate materialet lagt frem, kunne ikke føre frem da alt talte for at retten ikke hadde vært oppmerksom på problemstillingen. Høyesterett kom derfor til at det var en saksbehandlingsfeil å tillate oversettelsen fremlagt. Høyesterett kunne imidlertid ikke se at saksbehandlingsfeilen i dette tilfellet kunne ha virket inn på avgjørelsens innhold, og forkastet anken.