Overføring til tvungent psykisk helsevern

Dommere: Flock, Bruzelius, Endresen, Øie, Coward

Sunnmøre tingrett avsa 26. januar 2006 dom for at A skulle overføres til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 nr. 2. Lagmannsretten forkastet As anke. A anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.

Høyesterett tok enstemmig anken til følge. A ble i 2002 straffedømt for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ jf. § 232. Dette var ubestridt en alvorlig voldsforbrytelse som nevnt i straffeloven § 39 nr. 1. I juni 2005 overtrådte han straffeloven § 228 ved å gi en nabo et hardt slag i ryggen. Det sentrale spørsmål i saken var om det "må antas å være en nær sammenheng" mellom denne legemsfornærmelsen og den forutgående legemsbeskadigelsen. Ytre sett var det atskillig likhet idet begge voldshandlinger skjedde ved målrettede angrep bakfra mot personer som A kjente fra før. Også motivet synes å ha vært det samme, nemlig et ønske om å påføre ofrene skade eller smerte, ut fra tanker om at de fortjente det som en straffereaksjon. Begge de sakkyndige for lagmannsretten hadde uttalt at de så As handlinger "som følge av hans vrangforestillinger; paranoid psykotisk lidelse". Høyesterett fant etter dette at vilkåret om nær sammenheng var oppfylt. A hadde i de senere år hatt en relativt kontrollert tilværelse, med hyppig kontakt med og kontroll fra psykiatrisk fagpersonell. Dette må tillegges vekt ved vurderingen av gjentakelsesfaren. Kravet til gjentakelsesfare i § 39 nr. 2 er meget strengt, og Høyesterett kom til at det ikke var oppfylt i As tilfelle. Etter dette ble det avsagt dom for at påtalemyndighetens begjæring om overføring til tvungent psykisk helsevern ikke ble tatt til følge.

Les avgjørelsen i sin helhet