Spørsmål om inntektstillegg for renter på rentefritt lån

Dommere: Skoghøy, Utgård, Indreberg, Rieber-Mohn, Tjomsland

Saken gjaldt spørsmålet om det ved ligningene av Statoil ASA for 2000 og 2001 skulle fastsettes inntektstillegg etter skatteloven § 13-1 for beregnede renter på rentefritt lån som selskapet hadde gitt til det heleide datterselskapet Statoil Angola Block 17 AS (Statoil Angola).

Statoil Angola er et norsk aksjeselskap med aksjekapital på kr 100 000 000. For å finansiere deltakelse i utbygging av oljefelt vest for Angola fikk selskapet lån fra Statoil ASA og fra Statoil Coordination Center n.v. (SCC), som er et belgisk datterselskap av Statoil ASA. For lånet fra SCC skulle Statoil Angola betale markedsrenter, mens lånet fra Statoil ASA var rentefritt. Ved ligningene ble det med hjemmel i skatteloven § 13-1 fastsatt inntektstillegg for beregnede renter av det rentefrie lånet. I motsetning til tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett under dissens (3 mot 2) til at ligningene måtte oppheves.

Høyesteretts flertall tok utgangspunkt i at det er en forutsetning for at det skal kunne fastsettes inntektstillegg etter skatteloven § 13-1 for beregnede renter på rentefrie lån fra mor- til datterselskap, at datterselskapet har finansiell evne til å ta opp og betjene rentebærende lån (”lånekapasitet”). Statoil Angola hadde ikke finansiell evne til å bære større lån enn det som var ytet av SCC. Virksomheten i SCC bestod i å yte finansiering og administrative tjenester til andre selskaper innenfor Statoil-konsernet. Da SCC ikke hadde noen eierinteresser i Statoil Angola, ville et rentefritt lån fra dette selskapet ha vært i strid med aksjeloven § 3-9. Når Statoil ASA påtok seg å stå for den finansiering som Statoil Angola hadde behov for utover sin lånekapasitet – og det ikke ble foretatt noen fordeling av rentebærende og rentefrie lån mellom SCC og Statoil ASA – var det begrunnet i den forretningsmessige interesse som Statoil ASA hadde i Statoil Angola. Bestemmelsen i skatteloven § 13-1 må ses i sammenheng med aksjeloven § 3-9, og stiller krav om at disposisjoner mellom konsernselskaper må være basert på forretningsmessige vilkår og prinsipper for å kunne bli lagt til grunn for beskatningen. Høyesterett flertall fant ut fra dette at det ikke var grunnlag for å fastsette noe inntektstillegg etter skatteloven § 13-1 for det rentefrie lån Statoil ASA hadde ytet til Statoil Angola.

Mindretallet – dommerne Utgård og Indreberg – kom til samme resultat som lagmannsretten. Lånet fra Statoil ASA måtte vurderes etter armlengdeprinsippet, slik at det for skatteformål måtte legges til grunn inntekt på renter. De la til grunn at det var likestilte lån, og at det var grunnlag for å fordele lånene innenfor den foreliggende lånekapasiteten.

Les avgjørelsen i sin helhet