Domstolenes kompetanse til å prøve fredningsvedtak

Dommere: Endresen, Utgård, Tjomsland, Oftedal Broch, Lund

Saken gjaldt spørsmålet om domstolene ved skjønn til fastsettelse av erstatning for inngrep som omfattes av naturvernloven § 20a har kompetanse til å prøve gyldigheten av fredningsvedtaket.

Høyesterett fastslo, igjen, at reservatfredning ikke er ekspropriasjon, og skjønnsloven § 48 kunne ikke få anvendelse. Det var heller ikke grunnlag for å innfortolke en slik prøvelsesadgang i hjemmelsbestemmelsen, naturvernloven § 20a.

I forhold til skjønnsloven § 26 ble rettskildebildet funnet å være mer uavklart. Ordlyden er åpen, forarbeidene gir liten veiledning, og de høyesterettsdommer som er påberopt, gjelder andre spørsmål med liten overføringsverdi. Under disse omstendigheter ble det lagt avgjørende vekt på reale hensyn. Det praktiske behov ble funnet å være beskjedent, ordinær domstolsbehandling gir en mer betryggende prøving av gyldighetesspørsmålet og en prejudisiell avgjørelse i skjønnsretten, ville ikke innebære en avslutning av saken vedrørende vedtakets gyldighet. Endelig ble det vist til at det ville være prosessdrivende om skjønnsrettene skulle ha kompetanse til også å prøve gyldigheten.

De tidligere retter var kommet til at gyldighetesspørsmålet ikke kunne prøves ved skjønnet, og anken ble forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet