"Huldra i Kjosfossen" - om åndsverkslovens krav til verkshøyde
Høyesteretts dom 21.9.2007, HR-2007-01613-A, (sak nr. 2007/166), sivil sak, anke
Åndsverksloven § 1 andre ledd nr. 3
Flåm Utvikling AS (advokat Are Herrem) mot Hybris AS (advokat Ole Tokvam)
Rt-2007-1329
Dommere: Skoghøy, Flock, Stabel, Gussgard, Gjølstad
Saken gjaldt spørsmålet om et sceneverk tilfredsstilte åndsverkslovens krav til verkshøyde, jf. åndsverksloven § 1 andre ledd nr. 3.
Etter avtale med Flåm Utvikling AS, som i 1998 overtok driften av Flåmsbanen, laget Hybris AS samme år forestillingen ”Huldra i Kjosfossen” som i perioden 1998–2005 ble vist for de reisende i forbindelse med at toget stoppet på stasjonen ved Kjosfossen. Forestillingen hadde en varighet på to minutter. Den inneholdt ikke noen handling, men tok sikte på å fremstille huldra slik hun fremstår i norsk folketradisjon. I perioden 1998–2001 ble forestillingen satt opp av Hybris AS, mens den i perioden 2002–2005 ble satt opp av Flåm Utvikling AS uten medvirkning fra Hybris AS. Hybris AS reiste i desember 2003 søksmål med påstand om at Flåm Utvikling AS skulle forbys å sette opp forestillingen og med krav om erstatning for uberettigede oppsetninger.
I motsetning til tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett under dissens (4 mot 1) til at åndsverkslovens krav til verkshøyde ikke var oppfylt, og at Flåm Utvikling AS derfor måtte frifinnes. Da det i folketradisjonen finnes flere oppfatninger om huldra, og de oppfatninger som finnes, ikke bygger på noen bestemt historie, vil produksjon av et sceneverk om huldra ikke ha karakter av en ren regi- eller iscenesettelsesoppgave. Etter flertallets syn lå forestillingen likevel nært opp til dette, og for at forestillingen skulle ha opphavsrettslig beskyttelse, måtte det da stilles særlige krav til originalitet. For at en sceneinstruktør skal få opphavsrett til iscenesettelsen, må han ha endret verket eller tilført det noe vesentlig nytt. Dette kravet var etter flertallets oppfatning ikke oppfylt. Den huldrefigur som ble fremstilt i forestillingen, bygde på kjente elementer i folketradisjonen.
Mindretallet (Flock) var enig med flertallet i at det må stilles særlige originalitetskrav for at en iscenesettelse skal anses som selvstendig åndsverk. Da forestillingen var mer enn en ren iscenesettelse, og ikke bygde på noe eksisterende verk eller noen bestemt historie om huldra, mente imidlertid mindretallet at forestillingen samlet sett likevel måtte kunne sies å være resultat av en så vidt original skapende innsats at den hadde vern etter åndsverksloven.