Foreldelse av krav om yrkesskadeerstatning

Dommere: Oftedal Broch, Tønder, Matningsdal, Coward, Schei

A, som var påmønstret som fisker med fiskefartøyet X, ble 28. januar 1999 alvorlig skadet da han skulle dra inn et garn og ble viklet inn i valsen som trekker garnet opp fra sjøen. Han fikk omfattende skader i høyre arm og hånd, som viste seg å føre til varig funksjonssvikt. Han ble innvilget yrkesrettet attføring, først med sikte på utdannelse som skipsoffiser. Da det viste seg at skaden var uforenlig med en stilling til sjøs, ble attføringen 4. april 2000 omlagt til seviceelektroniker.

Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, der båten var ansvarsforsikret, erkjente ansvar for As skader. Det oppsto imidlertid uenighet om en utbetaling 2. mai 2000 på 550 000 kroner var endelig oppgjør for tap i fremtidig inntekt eller bare dekket tap i attføringsperioden. A gikk til søksmål. Under rettssaken hevdet forsikringsselskapet at krav på erstatning for tap i fremtidig inntekt under enhver omstendighet var foreldet.

Tingretten og lagmannsretten kom til at utbetalingen av 550 000 kroner ikke var et endelig oppgjør for tap i fremtidig inntekt. Heller ikke var dette kravet foreldet. Forsikringsselskapet anket til Høyesterett. Anken var begrenset til anførselen om foreldelse.

Etter yrkesskadeforsikringsloven § 15 foreldes kravet etter tre år. Fristen begynner å løpe fra utløpet av det kalenderår da arbeidstaker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Stevning ble uttatt 28. juni 2005. Dermed ville foreldelse være inntrådt dersom kunnskapskravet var oppfylt før 1. januar  2002. Høyesterett uttalte at utgangspunktet for når foreldelsen begynte å løpe, må vurderes ut fra om bevissituasjonen ga grunnlag for å reise sak, dvs. om det var eller kunne vært skaffet til veie bevis som gjorde saksanlegg forsvarlig. I denne vurderingen må det tas hensyn til rettskraftvirkningene av en dom.

Den medisinske behandlingen av A var ikke avsluttet 1. januar 2002, idet en siste operasjon av høyre hånd først ble foretatt 15. januar 2002. Hans endelige medisinske invaliditet var derfor uavklart. Videre varte attføringen frem til sommeren 2002, og det knyttet seg usikkerhet til både om han ville få arbeid og også hvor meget han på grunn av sin skade ville tåle å arbeide. Etter dette fant Høyesterett at bevissituasjonen 1. januar 2002 utvilsomt var uavklart og at det derfor ikke fremsto som forsvarlig å gå til sak på dette tidspunkt. As krav var dermed ikke foreldet, og lagmannsrettens dom ble stadfestet.

Les avgjørelsen i sin helhet