Gyldighet av forvaltningsvedtak - gjennomsyn av elektronisk lagret materiale

Dommere: Stabel, Skoghøy, Oftedal Broch, Indreberg, Lund

Gyldighet av forvaltningsvedtak – Pålegg fra ligningsmyndighetene om gjennomsyn av elektronisk lagret materiale og datasikring/kopiering av materialet.

Bernh. Larsen Holding AS (BLH) er et holdingsselskapet med kontorer i Bergen. Flere andre virksomheter har kontorer i bygningen, som eies av et annet selskap, Kver AS. Kver AS eier og driver en dataserver som betjener alle brukerne av eiendommen. Under bokettersyn mot BLH i mars 2004 fikk BLH pålegg om å utlevere alt materiale på serveren til ligningsmyndighetene, for kopiering og gjennomsyn. Pålegget ble påklaget, under henvisning til at materialet også inneholdt data fra de andre selskapene. Selskapet aksepterte imidlertid at myndighetene som en midlertidig løsning fikk ta med en backupkopi av filene på serveren. Skattedirektoratet stadfestet vedtaket, med den presisering at tilgangen bare gjaldt områder som (også) ble brukt av BLH. Tingretten kom til at vedtaket var gyldig, det samme gjorde lagmannsretten.

Høyesterett kom – på ett punkt under dissens – til samme resultat. Den samlede Høyesterett var enig i at ligningsloven § 10-4 nr. 1 bokstav b gir adgang til å kreve tilgang til hele skattyters arkiv, også der dette er å finne på en server. Kontrollhensynet tilsier at myndighetene ikke er avhengig av skattyters egen utpeking av hvilke dokumenter som er relevante. Det samme gjaldt servere som inneholder flere virksomheters arkiv, så sant de ulike arkivdelene ikke fremstår som klart adskilt. Høyesteretts flertall  – fire dommere – kom til at det også var adgang til kreve å få kopiere materialet. Adgangen kunne ut fra formålet med bestemmelsene ikke bare begrenses til gjennomsyn på stedet, med andre ord at myndighetene kunne ta det kopierte materialet med til ligningskontoret for gjennomsyn der. Det ble tatt en reservasjon for det tilfelle at myndighetene på denne måte ville få tilgang på informasjon de ellers ikke ville hatt tilgang til, så som slettede dokumenter.

Mindretallet – dommer Skoghøy – kom til at § 4-10 nr. 1 bokstav b ikke gir ligningsmyndighetene adgang til å kreve kopi av server hvor arkivet er lagret. Som begrunnelse viste mindretallet blant annet til at bestemmelsen begrenser seg til å kreve ”gjennomsyn”, og at det å kreve kopi er noe annet og langt mer inngripende. En adgang til å kreve kopi vil i realiteten innebære en form for beslag. Dette gikk stortingsflertallet ved lovendring i 1984 imot på prinsipielt grunnlag. Etter mindretallets syn talte sterke rettssikkerhets- og personvernhensyn mot å gi ligningsmyndighetene adgang til å kreve kopi av arkiv.

Les avgjørelsen i sin helhet