Rekkevidden av forsikringsplikten

Dommere: Tjomsland, Flock, Sverdrup, Stabel, Gjølstad

ChricoBil hadde en innbyttebil stående for salg sammen med andre biler i et åpent gårdsrom ved sitt utsalg på Kjeller. Bilen var – i samsvar med vanlig praksis – avregistrert, og det var ikke tegnet ny trafikkforsikring. I forbindelse med flytting og prøvekjøring ble bilene påsatt prøveskilt, noe som innebar at det forelå trafikkforsikring. Bilen ble stjålet og brukt som ”rambukk” ved et innbrudd. Det ble voldt materielle skader for 243 412 kroner.

Trafikkforsikringsforeningen som var ansvarlig for skadene etter bilansvarsloven § 10 første ledd, krevet regress fra ChricoBil, som foreningen mente hadde forsømt å forsikre bilen.

Høyesterett kom – i likhet med tingretten og lagmannsretten – til at ChricoBil måtte frifinnes for regresskravet. Et vilkår for regressansvar var at ChricoBil hadde forsikringsplikt. Etter bilansvarsloven § 15 første punktum er forsikringsplikten knyttet til registreringsplikten. Det var på det rene at den stjålne bilen ikke var registreringspliktig. Spørsmålet var derfor om det forelå forsikringsplikt etter bestemmelsen i  annet punktum, der det aktuelle alternativet er ”let vogna verta … fråsegsett på slik vis at det kan koma opp skadebotkrav etter denne lova”. Høyesterett kom – blant annet på bakgrunn av det som hadde vært en fast og akseptert praksis blant bilforhandlere –  til at det ikke var tilstrekkelig til å etablere forsikringsplikt at det forelå en teoretisk mulighet for at det kunne oppstå slikt ansvar, men at bestemmelsen måtte forstås slik at forsikringsplikten berodde på en vurdering av risikoen for at motorvognen kunne volde skade som omfattes av bilansvarsloven. Den konkrete vurderingen av om skaderisikoen i dette tilfellet var tilstrekkelig til å etablere forsikringsplikt, var ikke angrepet.

Les avgjørelsen i sin helhet