Gyldigheten av brannskadeskjønn og tilleggsskjønn/kravet til skjønnsgrunner og spørsmål om inhabilitet

Dommere: Sverdrup, Tønder, Rieber-Mohn, Stabel, Stang Lund

Et lager- og kontorbygg i Ullensaker kommune brant ned til grunnen i 2001. Bygningen var eid av ANS Vestre Skibakk og fullverdiforsikret i If Skadeforsikring NUF. Det ble avholdt brannskadeskjønn hvor gjenoppføringsprisen ble satt til ca. 28 millioner kroner.

Denne summen lå vesentlig under de anslag over gjenoppbyggingskostnader som Vestre Skibakk hadde innhentet – blant annet et såkalt styringsbudsjett på 38 millioner kroner som var oversendt skjønnsmennene før skjønnet ble avsagt. Det ble også holdt et tilleggsskjønn i saken, da det senere viste seg at fundamenteringen ikke holdt for kommunens nye snølastkrav.

Vestre Skibakk påsto at både hovedskjønn og tilleggsskjønn måtte kjennes ugyldige. Det ble anført at hovedskjønnet var vilkårlig, at skjønnsgrunnene var mangelfulle og at den ene skjønnsmannen var inhabil under tilleggsskjønnet. Tingretten ga ikke Vestre Skibakk medhold på noen punkter. Når det gjaldt spørsmålet om vilkårlighet, viste retten til flere faktorer som forklarte forskjellen mellom brannskadeskjønnets gjenoppføringspris og de prisoverslag som Vestre Skibakk hadde innhentet. For lagmannsretten frafalt Vestre Skibakk anførselen om at skjønnet måtte settes til side som vilkårlig.

Lagmannsretten kjente hovedskjønnet ugyldig på grunn av mangelfulle skjønnsgrunner. Som følge av at hovedskjønnet var ugyldig, ble tilleggsskjønnet kjent ugyldig. Retten fant også at vilkårene for å tilkjenne erstatning for utgifter til bistand forut for stevningen var oppfylt.

Høyesterett kom til at hovedskjønnet var gyldig. Selv om skjønnsprosessloven § 28 ikke gjelder, må et brannskadesskjønn være begrunnet: De faktiske forutsetninger som skjønnet bygger på, må beskrives. Det må også fremgå av skjønnsprotokoller eller andre skjønnsdokumenter hvilke forsikringsvilkår som får anvendelse. Videre må premissene for skjønnet vise at skjønnsmennene har anvendt forsikringsvilkårene riktig. Høyesterett fant at disse vilkårene var oppfylt i saken.

Det var heller ikke en saksbehandlingsfeil at skjønnsmennene ikke hadde kommentert det styringsbudsjettet som Vestre Skibakk hadde oversendt. Retten tilføyde at det kunne stille seg annerledes dersom partene tydelig har hevdet et bestemt syn, eller det hadde vært uenighet om vesentlige spørsmål.

Høyesterett kom til at tilleggsskjønnet var ugyldig som følge av inhabilitet, da den ene skjønnsmannen hadde deltatt på et møte med Ifs engasjerte konsulenter hvor sakens realitet var diskutert.

Les avgjørelsen i sin helhet