Anbud på gang- og sykkelvei i Hammerfest

Dommere: Oftedal Broch, Stabel, Sverdrup, Endresen, Gussgard

Offentlige anskaffelser. Anbud. EØS-rett. Krav om erstatning for påståtte feil begått i anskaffelsesprosedyre. Bl.a. spørsmål om leveringssikkerhet som tildelingskriterium og om det er anledning for oppdragsgiver til å legge vekt på forhold ved leverandøren i tildelingsfasen.

Hammerfest kommune utlyste anbudskonkurranse om anlegg av gang- og sykkelvei, jf. lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Det ble inngitt tre tilbud, som ble vurdert etter et poengsystem ut fra fire oppgitte tildelingskriterier: pris, byggetid, kvalitet og leveringssikkerhet. Mellom konkurransens vinner, Larsen Maskin & Transport AS, og nr. 2, NIDA Entrepenør AS, skilte det 0,3 poeng. NIDA hadde fått 0 poeng både på kvalitet og leveringssikkerhet, mens Larsen Maskin & Transport var tildelt 5 poeng i begge kategorier.

NIDA hevdet at leveringssikkerhet var et ulovlig tildelingskriterium. Det var ikke egnet til å utpeke det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Dessuten var spørsmålet om leveringssikkerhet et kvalifiseringsspørsmål, og kunne ikke benyttes som tildelingskriterium. Subsidiært ble anført at begrunnelsen for ikke å tildele NIDA poeng for kvalitet og leveringssikkerhet – selskapet hadde bare to ansatte og hadde ikke opplyst noe om underentrepenører – var ulovlig.

I tingretten fikk NIDA medhold og ble tilkjent erstatning for den positive kontraktsinteressen. Lagmannsretten frifant derimot kommunen. NIDA anket til Høyesterett, men vant ikke frem.

Kommunen hadde angitt at tildeling av kontrakt skulle skje på basis av hvilket tilbud som var det økonomisk mest fordelaktige. Det følger av praksis fra EF-domstolen at dette likevel ikke innebærer at tildelingskriteriene må begrenses til økonomiske vurderinger i snever forstand. I dette tilfellet var det viktig for kommunen å sikre veien, som var ansett trafikkfarlig, med egen gang- og sykkelvei, og at dette arbeidet skjedde raskt. Da var leveringssikkerhet et lovlig kriterium. Det var heller ikke avgjørende at vurderingen dels ville være sammenfallende med vurderinger som hørte hjemme i den alminnelige kvalifiseringen.

I anbudsdokumentene var stilt flere spørsmål om teknisk kapasitet, slik som antall arbeidstakere, arbeidstakernes kvalifikasjoner, teknisk utstyr mv. Eventuelle underentreprenører skulle spesielt angis. NIDA hadde ikke opplyst noe under disse spørsmålene, men det fremgikk av årsregnskapet at selskapet hadde to ansatte. NIDA måtte selv bære risikoen for sine mangelfulle opplysninger, og det var da nokså klart at det ikke kunne utledes noe om arbeidets kvalitet eller om selskapets leveringssikkerhet. Den konkrete poengtildelingen tilhørte kommunens skjønn.

Les avgjørelsen i sin helhet