Tilbakekall av autorisasjon for lege
Høyesteretts dom 21.12.2007, HR-2007-02162-A, (sak nr. 2007/1014), sivil sak, anke
Helsepersonelloven § 57
Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Therese Steen) mot A (advokat Pål M. Andreassen)
Rt-2007-1851
Dommere: Endresen, Stabel, Sverdrup, Flock, Stang Lund
Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av Statens helsepersonellnemnds vedtak om tilbakekall av autorisasjon for lege som over flere år hadde misbrukt 5 gutter i alderen 11 til 15 år. Misbruket ble ansett hensynsløst og krenkende, og det strakte seg over mange år. Misbruket lå 15 år tilbake i tid, og var begått før autorisasjon som lege. Legen beklaget i ulike sammenhenger sin atferd som han nå uttalte at han tok avstand fra, men det ble lagt til grunn at det var usikkerhet omkring hvorvidt han selv i dag hadde en realistisk forståelse av hvor alvorlige inngrepene var. Han hadde i tilknytning til anmeldelsene gjort søk på Internett, som selv om dette da søk og mellomlagring ble gjort ikke representerte et lovbrudd, heller ikke var tillitvekkende. Statens helsepersonellnemnd opprettholdt Statens helsetilsyns vedtak om å tilbakekalle autorisasjonen.
I tingretten ble Statens helsepersonellnemnds vedtak kjent ugyldig. Etter anke opprettholdt lagmannsretten tingrettens dom under dissens idet de tre fagdommerne mente at nemndens vedtak var gyldig.
Høyesterett tok utgangspunkt i at det ved tilbakekall etter helsepersonelloven § 57, som utgangspunkt måtte bygges på et alminnelig overvektsprinsipp ved bevisvurderingen, men at det i den konkrete saken måtte kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn et mer belastende faktum enn det legen hadde erkjent.
Vilkårene for tilbakekall ble funnet å være oppfylt. Det ble lagt til grunn at hensynet til pasientsikkerheten ikke var til hinder for at legen kunne beholde autorisasjonen, men hans forgåelser var av en slik karakter at atferden måtte anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Et flertall på tre dommere fant at det etter omstendighetene ville være riktig med et begrenset tilbakekall. Det ble særlig lagt vekt på at det på vedtakstidspunktet var 15 år siden opphør av det siste forholdet, misbruket ble begått før autorisasjon som lege og hadde ikke tilknytning til yrkesutøvelsen. Det var ingen innvendinger mot hans legegjerning i de mange år han hadde praktisert. Legen giftet seg for 15 år siden, og har tre barn i ekteskapet. Familien er godt integrert i lokalsamfunnet. Autorisasjonen ble etter dette tilbakekalt for så vidt gjelder stillinger av en slik art at de ville falle innunder helsepersonelloven § 20 a på grunn av at stillingen ville omfatte det å yte helsetjenester til barn.
Mindretallet – dommerne Stabel og Sverdrup – fant ikke grunnlag for å begrense tilbakekallet til bare å gjelde arbeid med barn. Mindretallet pekte på legens manglende forståelse i handlingenes klanderverdighet og skadevirkninger, og på at skader som følge av seksuelle overgrep ofte først viser seg i voksen alder. Begrensningen ville derfor ikke være tilstrekkelig til å sikre legen den nødvendige autoritet og tillit.