Betydningen av skriftlig arbeidsavtale (i arbeidsforhold)
Høyesteretts dom 5.2.2007, HR-2007-00255-A, (sak nr. 2006/1174), sivil sak, anke
Arbeidsmiljøloven av 2005 §§ 14-5, 14-6 og 14-8
A (advokat Eyvind Mossige) mot Den norkse kirke vX kirkelige fellesråd X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Elisabeth Finsnes)
Rt-2007-129
Dommere: Matningsdal, Endresen, Øie, Stang Lund, Lund
Den rettslige betydning av at kravet om skriftlig avtale ikke overholdes når arbeidstakeren er midlertidig ansatt.
A ble med virkning fra 29. april 2003 ansatt som sesongarbeider ved kirkegårdene i X. Arbeidsgiver var Den norske Kirke v/X kirkelige fellesråd. Det ble opprettet skriftlig arbeidsavtale som viste til bestemmelsen i den dagjeldende arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav a. Startdatoen var oppgitt til 29. april mens sluttdatoen var åpen. Partene er imidlertid enige om at avtalen bare gjaldt for sesongen 2003 fram til månedsskiftet oktober/november. Det var knyttet følgende kommentar til varigheten: ”Kan forlenges hvis behovet er til stede”.
A fortsatte å arbeide etter sesongslutt uten at det ble opprettet ny skriftlig avtale. Spørsmålet om hun fortsatt var midlertidig ansatt ble først tatt opp i slutten av oktober 2004. Bakgrunnen var at X kommune skulle overta arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved kirkegårdene. Midlertidig ansatte arbeidstakere skulle ikke overtas. Arbeidsgiveren anførte da at hun fortsatt var midlertidig ansatt – noe A bestred.
Spørsmålet i saken var for det første om unnlatelsen av å opprette en ny, skriftlig avtale da arbeidsforholdet fortsatte ved månedsskiftet oktober/november 2003 i seg selv medførte at A fikk krav på fast ansettelse. På samme måten som tingretten og lagmannsrettens flertall forkastet Høyesterett As anførsel om at manglende skriftlighet hadde denne rettsvirkningen. Skriftlighetskravet er utelukkende en ordensregel.
I likhet med tingretten gav derimot Høyesterett A medhold i at hun etter en konkret vurdering likevel hadde krav på fast ansettelse. Det ble vist til at skriftlighetskravet er en svært viktig ordensregel til vern om arbeidstakeren også ved at vedkommende skal kunne innrette seg på når arbeidsforholdet opphører. Da det er arbeidsgiverens plikt å sørge for denne klarheten, medfører det at arbeidsgivere som ikke sørger for at det opprettes skriftlig arbeidsavtale, har en tung bevisbyrde når det anføres at arbeidsforholdet er midlertidig. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at dette beviskravet ikke var oppfylt. As anke ble etter dette tatt til følge.