Erstatning for psykisk skade etter bilulykke

Dommere: Tønder, Tjomsland, Stabel, Sverdrup, Gjølstad

Saken gjaldt krav om erstatning for psykisk skade etter bilulykke. Spørsmål om det forelå adekvat årsakssammenheng mellom ulykken og skaden.

I forbindelse med avkjøring til venstre, ble As bil påkjørt bakfra av en lastebil og skjøvet over i motgående kjørefelt, der hun så kolliderte med en møtende bil. Hun besvimte, men ble for øvrig bare påført bagatellmessige skader, og etter ett døgn på sykehus, ble hun utskrevet. Etter vel to år, fikk hun for første gang etter ulykken, krampeanfall, som minnet om epileptiske anfall som hun hadde hatt som barn. I tillegg til slike anfall fikk hun etter hvert andre plager, som hodepine, smerter i kroppen, nedsatt konsentrasjonsevne og lav toleranse for stress. Det ble ganske raskt konstatert at hennes anfall ikke var epileptiske, men såkalt pseudoepileptiske, og at hennes plager var psykisk betinget. Til tross for dette oppsøkte hun gjentatte ganger, til dels i strid med klare medisinskfaglige råd, ulike sykehus og annen medisinsk ekspertise for å få konstatert at plagene hadde somatisk grunnlag, som igjen kunne tilskrives trafikkulykken. Parallelt med dette fremmet hun krav om erstatning overfor lastebilens forsikringsselskap.

På grunnlag av erklæring fra psykiatrisk sakkyndig kom Høyesterett til at ulykken som sådan ikke hadde påført henne skaden, hverken direkte eller som følge av annen skade som hadde sin årsak i ulykken. Sykdomsutviklingen hang imidlertid sammen med det forhold at hun subjektivt henførte alle sine plager til ulykken, en forestilling som, sammen med hennes utallige forsøk på å få dette medisinsk konstatert, i seg selv var sykdomsutviklende – diagnostisert som en somatoform smertelidelse.

Høyesterett konkluderte med at det logisk sett forelå årsakssammenheng, men at skaden og utviklingen av denne ble for avledet og ekstraordinær i forhold til trafikkulykken til at kravet til adekvans kunne anses oppfylt.

Les avgjørelsen i sin helhet