Erstatning for psykisk skade etter en arbeidsulykke

Dommere: Sverdrup, Tønder, Tjomsland, Stabel, Gjølstad

A ble i juni 1994 utsatt for en ulykke mens han monterte lysarmatur langs en vei. Han var da 32 år gammel. A befant seg i en lift og falt ca. fire meter ned på en trafikkert vei.

Han brakk ryggen og skadet hånden i fallet, men fikk ingen hodeskader. Mens A lå på sykehuset kom det til endelig brudd med samboeren som han hadde ett barn sammen med.
Før ulykken var han aktiv i flere former for sport, spesielt dart, der han deltok på høyt nivå. Etter ulykken kunne han ikke fortsette med konkurransevirksomheten i dart. På grunn av ryggskaden kunne A heller ikke gå tilbake til sitt tidligere yrke som elektriker og han fikk derfor yrkesrettet attføring. Han fullførte ikke videreutdanningsopplegget, antakelig som følge av lese- og skrivevansker. A utviklet etter hvert en sinnslidelse som endte med tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus i mai 1996. Han har diagnosen paranoid schizofreni.

A fikk full uførepensjon og menerstatning etter reglene om yrkesskade. Han krevde at If Skadeforsikring NUF dekket hans samlede inntektstap og ytet menerstatning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11. If har utbetalt erstatning for den fysiske skaden, men ville ikke dekke tapet som følge av hans psykiske helsetilstand, da selskapet mente at tilstanden ikke skyldtes arbeidsulykken.

Tingretten tok ikke stilling til om det forelå årsaksammenheng, da retten fant at As sinnslidelse under enhver omstendighet ikke var en adekvat følge av ulykken. Lagmannsretten fant under tvil at sinnslidelsen var forårsaket av arbeidsulykken, men kom til at årsakssammenhengen ikke var adekvat.

Høyesterett fant at det forelå årsakssammenheng mellom As sinnslidelse og arbeidsulykken, men kom – som de tidligere rettsinstanser – til at schizofrenien ikke var en adekvat følge av ulykken. I begrunnelsen ble det vist til at schizofreni er en sjelden og uventet skadefølge av en fallulykke. Sinnslidelsen var en indirekte og avledet følge av ulykkeshendelsen, da det ikke var selve ulykken, men de negative konsekvensene av ulykken som bidro til utviklingen av sykdommen. Dessuten var ulykken påvirket av samlivsbruddet som var en faktor som ikke sto i noen sammenheng med ulykken. Alt i alt fremsto As schizofreni som en så upåregnelig, indirekte og fjern følge av arbeidsulykken, at det ikke var rimelig å knytte ansvar til den.

Les avgjørelsen i sin helhet