Gyldigheten av skatteligninger

Dommere: Skoghøy, Sverdrup, Stabel, Matningsdal, Tjomsland

Saken gjaldt gyldigheten av skatteligningene for Hex AS for 1998 og 1999 og skatteligningen for Siv.ing. Erling Bjartnes AS for 1999. Geir Edvardsen eide 64 % av aksjene i Hex AS og 36 % av aksjene i Siv.ing. Erling Bjartnes AS, mens Erling Bjartnes eide 64 % av aksjene i Siv.ing. Erling Bjartnes AS og 36 % av aksjene i Hex AS.

Spørsmålet var om dette krysseierskap gav grunnlag for å fastsette personinntekt for hovedaksjonærene i de to selskaper etter den ulovfestede omgåelses- eller gjennomskjæringsregel i skatteretten.

Etter skatteloven av 1911 § 58 første ledd skulle det fastsettes personinntekt av overskuddet i aksjeselskaper dersom aksjonærer som deltok aktivt i driften, eide minst to tredeler av aksjene i selskapet eller hadde rett til minst to tredeler av aksjeutbyttet. I dette tilfellet eide de aktive hovedaksjonærene mindre enn to tredeler av aksjene, men på grunn av krysseierskapet hadde ligningsmyndighetene ved etterligning fastsatt personinntekt etter den ulovfestede omgåelses- eller gjennomskjæringsregel i skatteretten. Staten var frifunnet i tingretten, og under dissens (2 mot 1) hadde lagmannsretten stadfestet tingrettens dom. Anke til Høyesterett førte ikke frem, og lagmannsrettens dom ble enstemmig stadfestet.

Under henvisning til Høyesteretts dom 17. oktober 2006 i Telenor-saken uttalte Høyesterett at gjennomskjæringsregelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret går ut på at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for gjennomskjæring. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger, skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.

Høyesterett fant at grunnvilkåret var oppfylt både for Hex AS og Siv.ing. Erling Bjartnes AS, og at det ville stride mot formålet med reglene om fastsettelse av personinntekt av overskuddet i aksjeselskaper å legge krysseierskapsavtalen til grunn for beskatningen. I dommen ble det blant annet uttalt at dersom den dominerende virkning av en disposisjon er at skattyteren sparer skatt, og denne skattebesparelse er av noe omfang, er det en sterk presumsjon for at denne har vært den viktigst motivasjonsfaktor. Høyesterett la også til grunn at dersom en krysseierskapsavtale hovedsakelig er skattemessig motivert, må den normalt anses å stride mot formålet med reglene om fastsettelse av personinntekt i aksjeselskaper. Det er ikke illojalt å tilpasse seg en kvantitativ skatterettslig grense, men ved avtalen om krysseierskap blir den reelle virkning av den kvantitative tilpasning nøytralisert.

Les avgjørelsen i sin helhet