Spørsmål om fylkesmannens vedtak kan prøves av domstolene
Høyesteretts dom 15.2.2007, HR-2007-00324-A, (sak nr. 2006/1278), sivil sak, anke
Sosialtjenesteloven § 10-3
Kongsberg kommune (Kommuneadvokaten i Kongsberg v/advokat Frode Lauareid) mot Nes kommune (advokat Leif Oscar Olsen)
Rt-2007-234
Dommere: Matningsdal, Sverdrup, Øie, Tjomsland, Lund
Spørsmål om fylkesmannens vedtak etter sosialtjenesteloven § 10-3 kan prøves av domstolene
Avvisningskjennelsers rettskraft.
I en tvist mellom Kongsberg og Nes kommune om hvem som skulle dekke omsorgsutgiftene for en sterkt funksjonshemmet mann, traff Fylkesmannen i Buskerud i 2002 vedtak om at Kongsberg kommune har det økonomiske ansvaret.
Kongsberg kommune saksøkte staten for å få kjent vedtaket ugyldig. Drammen tingrett kom til at vedtaket ikke kan prøves av domstolene, og avviste søksmålet. Kjæremål over kjennelsen ble fremsatt for sent, og ble avvist.
Nes kommune oversendte deretter Kongsberg kommune krav om dekning av de utgiftene som var påløpt i perioden 1. januar 2002 til 23. september 2004 – ca. 5,5 millioner kroner. Da Kongsberg kommune nektet å betale, anla Nes kommune sak mot Kongsberg kommune for å få fullbyrdingsdom mot kommunen.
Både Kongsberg tingrett og Borgarting lagmannsrett kom tvisten var rettskraftig avgjort ved avgjørelsen av Drammen tingrett om at fylkesmannens vedtak ikke kunne prøves av domstolene. Begge domstolene var videre enig med Drammen tingrett i at fylkesmannens vedtak ikke kan prøves av domstolene. Da Kongsberg kommune ikke hadde reist noen innvendinger mot beregningen av kravet, ble det gitt dom for det avkrevde beløpet.
Kongsberg kommunes anke til Høyesterett førte ikke fram. Høyesterett var enig med de tidligere instansene i at lovhistorien til sosialtjenesteloven § 10-3 klart viste at fylkesmannens vedtak ikke kan prøves av domstolene. Norge har imidlertid ratifisert en europarådskonvensjon om lokalt selvstyre, og etter lagmannsrettens dom hadde en ekspertkomité under Europarådet konkludert med at det var i strid med denne konvensjonen å avskjære kommunens adgang til domstolsprøving. Høyesterett viste imidlertid til at Norge bygger på det dualistiske prinsippet, og kom til at det ikke var adgang til i kraft av presumsjonsprinsippet å sette en klar norsk lovbestemmelse til side.
Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, tilføyde Høyesterett at adgangen til å få fylkesmannens vedtak prøvd av domstolene var rettskraftig avgjort ved Drammen tingretts kjennelse. Nes kommune kunne påberope seg denne kjennelsen selv om Nes kommune ikke hadde vært part i saken.