Erstatning ved eiendomsavståelse

Dommere: Skoghøy, Stabel, Sverdrup, Øie, Gussgard

Saken gjaldt fastsettelse av erstatning ved eiendomsavståelse til gjennomføring av reguleringsplan.

Kommunen hadde i henhold til avtale overtatt et kaianlegg og to lagerbygninger. Det var avtalt at dersom partene ikke kom til enighet om erstatningen, skulle den utmåles ved skjønn på grunnlag av eksproriasjonsrettslige prinsipper. Spørsmålet var om erstatningen for kaianlegget og lagerbygningene skulle fastsettes på grunnlag av kostnadene til gjenerverv.

Finnfjord Smelteverk AS var et heleid datterselskap av familieaksjeselskapet Wigo AS. I 2004 endret Wigo AS navn til Finnfjord AS, og Finnfjord Smelteverk AS ble innfusjonert i dette selskapet. Virksomheten består i hovedsak av produksjon av ferrosilisium. Før fusjonen lå produksjonen i Finnfjord Smelteverk AS, mens Wigo AS var et ”management”-selskap. Det kaianlegg og de to lagerbygninger som ankesaken for Høyesterett gjaldt, var eid av Wigo AS, men ble benyttet til produksjonen i Finnfjord Smelteverk AS. Selve fabrikkeiendommen, som ikke ble avstått, var eid av Finnfjord Smelteverk AS.

Wigo AS eide ikke annen fast eiendom enn det kaianlegg og de lagerbygninger kommunen hadde overtatt. I tingrettens skjønn ble erstatningen utmålt etter salgsverdien, mens den i lagmannsrettens overskjønn ble utmålt etter bruksverdien. Begge retter la til grunn at det ikke kunne gis gjenervervserstatning da Wigo AS ikke hadde annen fast eiendom, og Wigo AS og Finnfjord Smelteverk AS var organisert som to forskjellige selskaper, som ikke kunne identifiseres med hverandre.

Under dissens (4 mot 1) opphevde Høyesterett overskjønnet. Flertallet tok utgangpunkt i at virksomheten i Wigo AS ikke opphørte ved grunnavståelsen, men ble videreført. Selv om selskaper i samme konsern utgjør selvstendige rettssubjekter, kunne den omstendighet at det var Finnfjord Smelteverk AS som benyttet kaianlegget og bygningene i sin produksjon, etter flertallets syn ikke være til hinder for at Wigo AS ble gitt anledning til gjenerverv. Wigo AS hadde karakter av et ”management”-selskap som forestod driften av Finnfjord Smelteverk AS. Daglig leder og økonomisjefen i Finnfjord Smelteverk AS var lønnet av Wigo AS, og det alt vesentlige av inntekter og utgifter i konsernet var knyttet til virksomheten i Finnfjord Smelteverk AS. Så sammenvevd som virksomheten i de to selskapene var, mente flertallet at Wigo AS burde settes i stand til å gjenanskaffe lagerbygninger og kaianlegg dersom dette for øvrig fremstod som rimelig og naturlig ut fra virksomhetens behov. Ellers kunne man ikke si at eieren ble holdt skadesløs ved eiendomsavståelsen. I forhold til ekspropriasjonserstatningsloven § 7 måtte virksomheten i de to selskapene anses som en og samme virksomhet.

Mindretallet – dommer Stabel – var enig med lagmannsretten i at det ikke var grunnlag for identifikasjon av de to selskapene, og kom til overskjønnet måtte stadfestes.

Les avgjørelsen i sin helhet