Krav om erstatning for spillegevinst

Dommere: Bruzelius, Endresen, Utgård, Stang Lund, Lund

Saken gjaldt krav på å få erstattet en spillegevinst som en spiller ikke fikk, fordi han ble hindret i å inngå veddemål på grunn av uriktig merking av bongene.

Schanke er en erfaren spiller på travløp, og har i mange år spilt daglig på vegne av seg selv og et spillelag, som regel for flere tusen kroner hver gang. Den 13. mai 2003 fylte han ut 41 V5-kupånger til et lunsjtrav på Bjerke Travbane. I den forbindelse sjekket han Norsk Rikstotos tippsside på Internett. Der stod det med fet skrift at ”Lunsjbongene merkes L2 for bane”. Denne opplysningen var uriktig, og det skulle ikke ha vært gitt opplysning om banemerking i dette tilfellet. Opplysningen var heller ikke blitt kvalitetssikret.

Schanke merket bongene med L2, og bega seg til nærmeste kommisjonær for å inngå veddemål. Totomaten avviste imidlertid bongene. En henvendelse til Rikstoto brakte i erfaring at banemerkingen var uriktig. Schanke og kommisjonæren prøvde å fylle ut nye bonger, men rakk ikke før spillet ble stengt. Schanke besørget da bongene lagt i kommisjonærens safe, og senere på dagen – da han mente å vite at en eller flere ville ha gitt gevinst – lagt inn i en forseglet konvolutt i safen. Da konvolutten ble åpnet, viste det seg at en av bongene ville ha en gevinst på 676 462 kroner.

Schanke reiste erstatningskrav mot Norsk Rikstoto og krevde erstatning tilsvarende den tapte gevinsten. I tingretten ble Rikstoto dømt til å betale erstatning. Stiftelsen anket til lagmannsretten, men også her ble Rikstoto ilagt ansvar pga den feilaktige opplysningen om banemerking.

Høyesterett frifant Rikstoto. Schankes tap av spillegevinst hadde ikke erstatningsrettslig vern. Det ble vist til at oppfyllelsesinteressen i den prekontraktuelle fasen tradisjonelt ikke er blitt ansett å ha erstatningsrettslig vern. De hensynene som førte til vern av en forbigått anbyders positive kontraktsinteresse i Rt. 2001 side 1062 (Nucleusdommen) foreligger ikke ved tap av spillegevinst. Tvert imot taler hensynet til effektivisering av sikkerheten ved pengespill mot å erstatte tap av gevinst på uregistrerte bonger. Det ble også vist til at det ved inngåelsen av veddemål bare foreligger en fjerntliggende mulighet for gevinst, og at det er faktorer utenfor spillerne og Rikstoto som avgjør når det vil oppstå gevinst.

Rt. 1955 side 1132 (tippedommen) ble ikke ansett avgjørende for spørsmålet om erstatningsansvar for Rikstoto. Den saken gjaldt kommisjonærens erstatningsansvar for en mottatt kupong.  I Rt. 1978 side 1019 (tippeselskapsdommen) ble ansvar for tippeselskapet avvist – så vel på kontrakts- som erstatningsrettslig grunnlag – for kuponger som ikke hadde kommet frem til Hamar innen tidsfristen.

Les avgjørelsen i sin helhet