Narkotika

Høyesteretts kjennelse 15.06.2007, HR-2007-01073-A, (sak nr. 2007/192), straffesak, anke
Straffeloven § 162
A og B (advokat John Christian Elden) C (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise)

Rt-2007-961

Dommere: Endresen, Skoghøy, Falkanger, Bruzelius, Coward

Narkotika. Oppbevaring. ca 268 000 tabletter nitrazepam:

 

Sak henvist primært for å få etablert et straffnivå for oppbevaring av nitrazepamtabletter.

 

Saken gjaldt tre estlendere som var kommet til Norge for å transportere narkotikapartiet ut av landet.

 

Det ble beslaglagt 268 000 tabletter pakket i tre sekker. Det gjennomsnittlige innhold av virkestoffet nitrazepam ble funnet å være 8,8 mg. De sakkyndige definerte en rusdose noe forskjellig, men det synes å ha vært enighet om at 1 mg flunitrazepam tilsvarer 5 mg nitrazepam. Mens det behøves 2 rohypnoltabletter a 1mg, som er den vanligste styrkegrad for slike tabletter, for at stoffet skal utgjøre en rusdose, var hver av de beslaglagte nitrazepamtablettene nesten en rusdose. Omregnet tilsvarte de beslaglagte 268 800 tablettene 471 600 1 mg flunitrazepamtabletter.

Utenom anken gjorde forsvarerne gjeldende at straffeloven § 162 tredje ledd ikke var anvendelig på forholdet idet tablettpartiet ikke representerte ”et meget betydelig kvantum”. Det ble i denne forbindelse hevdet at det ikke var grunnlag for å legge til grunn at tablettene hadde en gjennomsnittlig styrkegrad på 8,8 mg, og at kvantumet ikke under noen omstendighet var stort nok.

 

Høyesterett kom enstemmig til at bruk av straffeloven § 162 tredje ledd bygget på en riktig forståelse av loven.

 

Under henvisning til tidligere avgjørelser uttalte flertallet (Skoghøy, Falkanger og Bruzelius) at lagrettens lovanvendelse ved anke til domfeltes gunst må prøves ut fra hva lagretten mest sannsynlig har lagt til grunn. Mindretallet (Endresen og Coward) fant derimot at det, når lagretten hadde svart ja på skyldspørsmålet, bare kunne fastslås at rettsanvendelsen var feil om også den største mengde som lagretten realistisk kunne ha lagt til grunn, ikke var tilstrekkelig til å anvende tredje ledd.

 

Både i forhold til subsumsjonen og i forhold til straffutmålingen fremhevet flertallet at det ikke skulle bygges på mengde virkestoff, men på det faktiske kvantum stoff de tiltalte har hatt befatning med. Styrkegraden skal bare tillegges betydning i tilfeller hvor styrkegraden i markert grad avviker fra det som må anses normalt. Det forelå ikke i saken noen opplysninger om hva som må anses normalt for illegale nitrazepamtabletter, og styrken kunne da ikke tillegges betydning. Flertallet fremhevet likevel at de opplysninger som forelå om antall brukerdoser, kunne tas som et veiledende uttrykk for hvor mange brukerdoser et parti på ca. 268 000 nitrazepamtabletter normalt vil gi.

 

Mindretallet tok utgangspunkt i at Høyesterett ved prøving av bevisene i forhold til straffespørsmålet, ikke i denne relasjon kan legge til grunn et faktum som innebærer at lagmannsrettens rettsanvendelse blir uriktig, men tilføyet at det ikke var grunnlag for å vurdere bevisene annerledes enn det lagmannsretten hadde gjort. Ved straffutmålingen la mindretallet til grunn det faktiske antall tabletter, at 10 mg nitrazepam utgjør en rusdose for en ikke bruker, og at tablettene gjennomsnittlig inneholdt 8,8 mg nitrazepam. Tablettene var vesentlig sterkere enn både legale nitrazepamtabletter og flunitrazepamtabletter i det illegale markedet. Det var ikke i saken opplysninger om hvilken styrke nitrazepamtabletter normalt har i det illegale marked, og mindretallet tok da utgangspunkt i det faktiske antall rusdoser som tablettene representerte.

 

Lagmannsretten hadde fastsatt straffen for de tre til fengsel i 5 år og 6 måneder. Ankene over straffutmålingen ble enstemmig forkastet.

 

Les avgjørelsen i sin helhet