Utmåling av straff for en legemsbeskadigelse

Dommere: Rieber-Mohn, Endresen, Stabel, Utgård, Tjomsland

Saken gjaldt utmåling av straff for en legemsbeskadigelse, jf. straffelovens § 229 annet straffalternativ, særlig spørsmålet om hvilken betydning fornærmedes provokasjon skal tillegges.

I tingretten fikk A en betinget fengselsstraff på 60 dager med de to meddommernes stemmer. Fagdommeren fant en ubetinget straff av 45 – 60 dager passende. I lagmannsretten ble straffen 60 dagers ubetinget fengsel.

Domfeltes anke over straffutmålingen ble delvis tatt til følge av Høyesterett. Saksforholdet var i korthet at domfelte på et utested ble plaget noe av en beruset person, og da han ville trekke seg unna, grep denne personen domfelte i skrittet og klemte til. Ved en reflekshandling slo domfelte vedkommende hardt i ansiktet med knyttet neve, slik at han fikk brudd i nese og ansiktsskjelett og hjernerystelse og var sykmeldt i fire uker.

I Høyesterett var det enighet om at normalstraffen for en legemsbeskadigelse av denne karakter ville ha vært 90 – 120 dagers fengsel. Men provokasjonen som fremkalte ”berettiget harme” hos domfelte, måtte tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen.

Flertallet (tre dommere) fant ikke å kunne gjøre straffen helt ut betinget og viste til at det var et farlig slag med stort skadepotensiale, og til at det måtte ha vært et mer nærliggende alternativ å dytte fornærmede vekk.  Mindretallet (dommerne Endresen og Stabel) stemte for en betinget fengselsstraff. Slik forholdene lå an i denne saken, med en krenkende provokasjonshandling etter at domfelte søkte å unngå klammeri ved å trekke seg unna, og med et refleksslag i ”berettiget harme”, var det  tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om ubetinget fengselsstraff.

Les avgjørelsen i sin helhet