Forsørgingsplikt og brudd på opplysningsplikt
Høyesteretts kjennelse 20.9.2007, HR-2007-01599-A, (sak nr. 2007/1064), straffesak, anke
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bodil Thorp Myhre) mot A (advokat Gunnar K. Hagen)
Rt-2007-1269
Dommere: Oftedal Broch, Utgård, Tjomsland, Endresen, Lund
A hadde forsørgingsplikt for to barn, 14 og 12 år, som bodde fast hos moren. Han ble i tingretten domfelt for ikke å ha betalt bidrag fra 5. august 1996 til 21. desember 2006. Bidragsgjelden var da kr. 391 453. Den langt største gjelden var til staten, som hadde forskottert bidraget innen visse satser. Domfellelsen omfattet også brudd på opplysningsplikten overfor innkrevingsmyndighetene mht sine økonomiske forhold. Straffen ble satt til fengsel i 75 dager.
A anket over straffutmålingen. Lagmannsretten idømte samfunnsstraff i 60 timer. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett over straffutmålingen. Høyesteretts flertall, tre dommere, opprettholdt lagmannsrettens dom.
I tre dommer fra 1982, 1984 og 1993 hadde Høyesterett lagt til grunn at første gangs domfellelse for overtredelse av bidragsinnkrevingsloven medførte ubetinget fengselsstraff hvis forholdet var særlig graverende. Etter flertallets oppfatning tilsa innføringen av samfunnsstraff som reaksjonsform at denne praksis ble gjenstand for ny vurdering. En samlet Høyesterett mente at samfunnsstraff ville kunne være en egnet reaksjon ved grovere former for bidragsmislighold, da ubetinget fengsel tidligere ville blitt anvendt. Men det var uenighet om den konkrete straffutmålingen egnet seg på dette området.
Flertallet mente at samfunnsstraff burde være reaksjonsformen i denne saken og at ubetinget fengsel for mislighold av pengeforpliktelser må benyttes med varsomhet. Domfelte hadde over de siste år hatt inntekter, men på grunn av arbeidsgivers dårlige økonomi ble en del av lønnen ikke utbetalt. Da han fikk fullt oppgjør våren 2007, gjorde han opp hele bidragsgjelden, og har siden oppfylt bidragsplikten. Han hadde ikke bevisst søkt å forlede innkrevingsmyndighetene om sine økonomiske forhold.
Mindretallet mente at bidragsgjeldens størrelse og det lange tidsrommet gjorde at saken lå klart over grensen for det som kan gi grunnlag for samfunnsstraff, og anså 45 dagers fengsel som passende reaksjon.