Utmåling av straff for befatning med amfetamin, betydningen av sen saksbehandling
Høyesteretts dom 21.9.2007, HR-2007-01607-A, (sak nr. 2007/1033), straffesak, anke
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Marit Bakkevig)
Rt-2007-1326
Dommere: Øie, Indreberg, Tønder, Oftedal Broch, Gussgard
Saken gjaldt utmåling av straff for befatning med ikke ubetydelige mengder amfetamin. Den reiste særlig spørsmål om betydningen av meget sen saksbehandling.
A var av tingrett og lagmannsrett dømt til fengsel i tre år for narkotikalovbrudd. Han anket over straffutmålingen til Høyesterett ved udatert ankeerklæring som kom inn til Oslo statsadvokatembeter 17. september 2002. Først i juli 2007 kom anken inn til Høyesterett.
Det hadde da gått syv og et halvt år siden det første lovbruddet ble begått og A ble pågrepet første gang, og fem år siden A i rett tid anket lagmannsrettens dom. Forsinkelsen på nærmere fem år skyldes utelukkende forhold som A ikke kunne bebreides for: Først ble det ved en feil gitt fullbyrdelsesordre, noe som skapte en forsinkelse på rundt et halvt år. Så ble sakens originaldokumenter liggende hos den tidligere forsvareren i nesten tre år og åtte måneder, uten at påtalemyndigheten foretok seg annet for å få returnert dokumentene og ekspedert anken enn å purre en gang. Deretter gikk det syv og en halv måned fra påtalemyndigheten fikk dokumentene i retur til saken ble oversendt riksadvokaten.
A var blant annet funnet skyldig i oppbevaring av ca. 172 gram amfetamin og ca. 18 gram kokain samt salg av 600 gram amfetamin. Han var tidligere straffedømt for narkotikalovbrudd. På bakgrunn av avgjørelsene i Rt. 2004 side 1491 og Rt. 2007 side 763 fant Høyesterett straffen på fengsel i tre år som noe for streng, men ikke vesentlig for streng. Høyesterett fant det videre klart at det hadde skjedd en grov krenkelse av kravet på «rettergang innen rimelig tid» i EMK artikkel 6 nr. 1. Straffen ble satt til fengsel i to år, og i sin helhet gjort betinget med en prøvetid på to år.