Rett til innsyn i dokumenter i en annen straffesak

Dommere: Øie, Indreberg, Endresen, Skoghøy, Matningsdal

Saken gjaldt spørsmålet om rett til innsyn i dokumenter i en annen straffesak enn den sak tiltalen gjelder, når det er tilknytning mellom de to straffesaker.

A og B var i tingretten domfelt blant annet for narkotikaforbrytelser og brudd på våpenlovgivningen. Under saksforberedelsen i lagmannsretten begjærte forsvarerne innsyn i kommunikasjonsmateriale i en annen, men tilknyttet straffesak, under henvisning til at materialet kunne være av betydning for to av tiltalepunktene i saken mot A og B. Begjæringene ble avslått av påtalemyndigheten, og spørsmålet om dokumentinnsyn ble brakt inn for lagmannsretten til avgjørelse. Lagmannsretten, som behandlet spørsmålet under ankeforhandlingen, tok ikke begjæringene til følge, og domfelte A og B blant annet for de aktuelle tiltalepunkter. Ankesaken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om det var en saksbehandlingsfeil å nekte innsyn.

Høyesteretts flertall fant at en tiltalt i en straffesak og hans forsvar ikke har rett til innsyn i dokumenter i en annen, men tilknyttet sak. Begrepet ”sakens dokumenter” i straffeprosessloven § 264 må forstås som de dokumenter som er blitt til eller skaffet til veie i forbindelse med etterforskningen av tiltalepunkter mot den tiltalte, og ikke som de dokumenter som innholdsmessig angår tiltalepunktene – uavhengig av hvilken sak de er fremkommet i. Flertallet understreket at dersom opplysninger som er fremkommet i én straffesak, klart beviser at en person som er mistenkt i en annen sak, er uskyldig, eller på annen måte svekker mistanken mot ham, plikter påtalemyndigheten å sørge for at opplysningene inngår i den andre saken. Etter § 265 kan dessuten forsvareren be påtalemyndigheten om at bevis søkes skaffet til veie på annen måte enn påtalemyndigheten har oppgitt, og at den sørger for å innhente nye bevis som han peker på. Også retten, som plikter å våke over at saken blir fullstendig opplyst, kan i dette øyemed beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingene, jf. § 294.

Dersom dokumenter i en straffesak blir innhentet eller overlevert til bruk i en tilknyttet sak, vil disse dokumenter derved bli en del av sakens dokumenter i den tilknyttede saken og omfattes av innsynsretten. Og dersom påtalemyndigheten påberoper materiale fra kommunikasjonskontroll i en annen, men tilknyttet sak som bevis, tilsier partslikhetsprinsippet at tiltalte ikke bare får innsyn i det materiale påtalemyndigheten har påberopt, men også i det øvrige materiale som er fremkommet ved kommunikasjonskontrollen overfor vedkommende person.

Flertallet fant at det ikke var en saksbehandlingsfeil å nekte innsyn i den foreliggende sak. Sakene hadde blitt etterforsket som forskjellige saker, og materiale fra den tilknyttede saken var av påtalemyndigheten ikke brukt som bevis mot A eller B for tingretten eller lagmannsretten. Etter å ha gått gjennom de aktuelle dokumenter, fant lagmannsretten at det ikke var av betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet eller straffespørsmålet for A eller B. Høyesteretts flertall kunne ikke se at dette var en uriktig vurdering.

Mindretallet, dommer Indreberg, fant at anken måtte tas til følge. Hun mente begjæringen om innsyn i opplysninger i en annen sak kunne vurderes som en begjæring om at det ble innhentet nye bevis, jf. straffeprosessloven § 265. Hun fant også at taushetsplikten for opplysninger som stammer fra kommunikasjonskontroll ikke er til hinder for at materialet som påtalemyndigheten kan bruke som bevis, blir fremskaffet. I denne saken hadde avslaget på begjæringen om å få innsyn i materiale som klart omhandlet den pådømte narkotikaforbrytelsen, ført til at saken ikke var blitt fullstendig opplyst.

Les avgjørelsen i sin helhet