Dommere: Tønder, Skoghøy, Utgård, Indreberg, Coward

Saken gjaldt hvorvidt arbeidsmiljølovens straffebestemmelse kommer til anvendelse i forbindelse med en dykkerulykke. Spørsmålet var om virksomheten må karakteriseres som sjøfart, som er unntatt fra arbeidsmiljølovens anvendelsesområde, og om den forulykkede var selvstendig oppdragstaker, slik at tilfellet også av den grunn falt utenfor loven.

Ulykken fant sted i forbindelse med legging av en vannledning på sjøbunn. Det ble benyttet en båt på i underkant av 15 meter, som også var utgangspunkt for dykkingen. Etter ulykken ble det utferdiget forelegg mot selskapet som hadde oppdraget, dets daglige leder og styreformannen, som begge deltok i selve arbeidet. Forelegget gjaldt brudd på forskrifter gitt i medhold av arbeidsmiljøloven.

Både tingretten og lagmannsretten kom til at forholdet ikke falt inn under unntaket for sjøfart, og at den forulykkede dykkeren var å anse som arbeidstaker i lovens forstand.

Høyesterett forkastet anken fra de domfelte. Dykkervirksomheten ble ikke ansett å ha en slik tilknytning til et fartøy at det ville være naturlig å si at dykkeren hadde ”arbeid på skip”, jf. sjømannsloven § 1. Unntaket for sjøfart kom derfor ikke til anvendelse. Selv om dykkeren hadde beregnet merverdiavgift av vederlaget og det ikke ble trukket skatt, fant Høyesterett at arbeidet var organisert slik at han måtte anses som arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand. Det ble blant annet vist til at han var totalt underlagt selskapets ledelse med hensyn til oppdragets utførelse, og at selskapet hadde risikoen for resultatet av arbeidet.

Les avgjørelsen i sin helhet