Utmåling av straff for fysisk og psykisk mishandling av samboer

Dommere: Skoghøy, Tjomsland, Oftedal Broch, Indreberg, Schei

Saken gjaldt utmåling av straff for overtredelse av straffeloven § 219 i form av fysisk og psykisk mishandling av samboer samt utmåling av oppreisning.

A, født ---, var i tingretten dømt for fysisk og psykisk mishandling av sin tidligere samboer. Han hadde over en periode på vel to og et halvt år – fra våren 2002 til desember 2004 – gjentatte ganger kløpet, skubbet og slått henne og oppført seg truende og kontrollerende. Ved to anledninger hadde han tatt kvelertak på henne. Den ene gangen hadde hun mistet bevisstheten. Han hadde flere ganger skreket høyt inn i ørene på henne, slik at hun var blitt påført en hørselsskade, og tvunget henne til å gjøre det han bestemte. Ved en anledning hadde han kastet snus inn i øynene på henne. Etter det tingretten hadde lagt til grunn, slet fornærmede med til dels store psykiske problemer som i hovedsak kunne tilbakeføres til de forhold domfellelsen gjaldt.

I tingretten ble A dømt til fengsel i seks måneder og pålagt å betale kr 30 000 i oppreisning til fornærmede. Etter anke både fra påtalemyndigheten og domfelte økte lagmannsrettens straffen til fengsel i ett år, og oppreisningen ble satt til kr 80 000. Domfelte anket til Høyesterett over straffutmålingen og fastsettelsen av oppreisningsbeløpet. Høyesterett forkastet anken over straffutmålingen og reduserte oppreisningsbeløpet til kr 60 000.

Høyesterett uttalte at selv om fornærmede formelt ikke er part i tilfeller hvor rettskrav fra denne blir fremmet av påtalemyndigheten, må det på grunnlag av analogi fra tvistemålsloven § 154 og straffeprosessloven § 434 femte ledd stilles krav om at avgjørelsen av det borgerlige krav blir forkynt for fornærmede. Dersom straffedommen blir påanket, og siktede ber om ny behandling av det borgerlige krav, følger det av straffeprosessloven § 434 fjerde ledd at begjæringen om ny behandling av det borgerlige krav skal meddeles fornærmede. I det foreliggende tilfellet var lagmannsrettens dom ikke blitt forkynt for fornærmede, men var meddelt denne. Fornærmede var også gjort kjent med domfeltes begjæring om ny behandling av det borgerlige krav. I forbindelse med ankeforhandlingen for Høyesterett hadde aktor tatt kontakt med fornærmede, og hun hadde bekreftet at hun ønsket at hennes oppreisningskrav ble fremmet av påtalemyndigheten. På denne bakgrunn fant Høyesterett å kunne ta oppreisningskravet til behandling, selv om det var begått en feil ved at lagmannsrettens dom ikke var blitt forkynt for fornærmede.

Når det gjaldt utmåling av oppreisningen, fremholdt Høyesterett at det ved vold mot nærstående har vært en utvikling i rettspraksis i retning av en heving av oppreisningsbeløpene, og at det derfor ikke kunne legges særlig vekt på tidligere praksis. Ved fastsettelsen av oppreisningsbeløpet ble det i en viss utstrekning sett hen til det oppreisningsnivå som er etablert for voldtektsofre.

Les avgjørelsen i sin helhet