Gjentakelsesstraff ved straffutmåling for alvorlig legemsbeskadigelse

Dommere: Oftedal Broch, Sverdrup, Indreberg, Stang Lund, Lund

A ble i tingretten dømt for overtredelse av straffeloven § 229 tredje straffalternativ, jf. § 232 til fengsel i tre år. Etter anke til lagmannsretten ble straffen satt til fengsel i to år og ni måneder. A ble dømt for uprovosert å ha stukket fornærmede i venstre side av brystkassen med en stor jaktkniv. Stikket var livstruende. A var påvirket av alkohol.

A anket til Høyesterett over straffutmålingen. Tingretten anga straffenivået for selve den pådømte handlingen til fengsel i ett år og ni måneder, mens lagmannsretten anga det til i overkant av fengsel i ett år og seks måneder. Begge retter fant at vilkårene forelå for å anvende straffskjerpelsesregelen i straffeloven § 61. For Høyesterett ble spørsmålet om straffutmålingen isolert for knivstikkingen ikke problematisert. Førstvoterende tok utgangspunkt i et straffenivå opp mot fengsel i ett år og ni måneder. I Høyesterett ble anvendelsen av straffeloven § 61 hovedspørsmålet.

Les avgjørelsen i sin helhet

A er 55 år og straffedømt en rekke ganger, ofte for handlinger begått under påvirkning av alkohol. Fra 1976 til 2002 ble han dømt seks ganger for vold og en gang for ran. To av dommene gjaldt alvorlige legemsbeskadigelser begått i beruset tilstand. Saken i 1976 gjaldt legemsbeskadigelse ved knyttneveslag med døden til følge. Saken i 2002 var meget parallell til nærværende sak – uprovosert, livstruende tilføyelse av et alvorlig knivstikk.

I nærværende sak var det ikke omstridt at § 61 fikk anvendelse, jf. vilkårene angitt i § 61 annet ledd. Selv om bestemmelsen direkte bare øker maksimumsstraffen i det aktuelle straffebud, indikerer den forhøyede strafferamme også økte straffer innenfor strafferammen. Denne forståelsen bekreftes av lovmotivene. Motivene gir videre uttrykk for at straffskjerpelsen i § 61 særlig bør skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff, som kommer i tillegg til ubetinget fengselsstraff, og der en lengre prøvetid enn to år ofte kan være rimelig og hensiktsmessig.

Ved den konkrete straffutmålingen fant Høyesterett at både antall gjentakelser og særlig grovheten ved de alvorligste voldsdommene måtte føre til en betydelig straffskjerpelse ved anvendelsen av § 61. I formildende retning trakk at A det siste året frivillig har tatt opphold på en rehabiliteringsinstitusjon godkjent som soningsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Han har dermed vist både vilje og gjennomføringsevne til å bekjempe sitt alkoholproblem.

Straffen ble satt til fengsel i to år og ni måneder, hvorav seks måneder ble gjort betinget med en prøvetid på tre år.

Les avgjørelsen i sin helhet