Anstifting av brann
Høyesteretts dom 28.11.2007, HR-2007-01992-A, (sak nr. 2007/803), sivil sak, anke
Skadeserstatningsloven § 2-1
TrygVesta Forsikring og Securitas AS (advokat Rune N. Stiegler) mot If Skadeforsikring NUF og Aker Yards Florø AS (advokat Jan Hubert)
Rt-2007-1665
Dommere: Flock, Sverdrup, Stabel, Tjomsland, Gjølstad
En vekter anstiftet brann i bygning som han hadde til oppgave å føre tilsyn med. Skadelidte, Aker Yards og If Skadeforsikring, som hadde foretatt utbetalinger under Aker Yards bygningsforsikring, gikk til søksmål mot vekterens arbeidsgiver, Securitas og dette selskapets ansvarsassurandør, TrygVesta Forsikring. Tingretten og lagmannsretten fant at både Securitas og TrygVesta Forsikring var ansvarlig. Tingretten bygget på kontraktsrettslig grunnlag, mens lagmannsretten – flertallet – anvendte arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1.
Høyesterett kom enstemmig til at ansvar ikke kunne baseres på skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Det var tale om et forsettlig skadeverk. Skaden var snarere en realisering av en særegen risiko som fulgte med den bestemte arbeidstakeren, enn en risiko som fulgte av selve arbeidsforholdet. Det var tale om en ekstraordinær skaderisiko som det ville vært svært vanskelig for Securitas å gardere seg mot.
Vekterens forsettlige skadetilføyelse representerte derimot et kontraktsbrudd som Securitas og TrygVesta Forsikring måtte svare for. Skadeforvoldelsen rammet nettopp de formuesverdier som han skulle føre tilsyn med, og vaktselskapet var nærmere til å bære tapet enn oppdragsgiveren..
Foreldelse ble anført som ny innsigelse for Høyesterett, som fant at erstatningskravet i samsvar med anvisningen i foreldelsesloven § 9 nr. 3 ble foreldet etter lovens § 3 nr. 2. Den aktuelle bestemmelse ble da tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10. Fristen begynte å løpe da If Skadeforsikring, etter å ha gjennomgått politiets etterforskningsdokumenter i straffesaken mot vekteren, utarbeidet en begrunnet klage over påtalemyndighetens beslutning om å henlegge straffesaken mot vekteren. Dette innebar at erstatningskravet mot Securitas var foreldet da stevning ble inngitt mer enn ett år senere.
Overfor TrygVesta Forsikring oppsto et spørsmål om erstatningskravet ble meldt dette selskapet før foreldelsesfristen løp ut, jf. regelen om utsatt foreldelse i FAL § 8-6 tredje ledd. TrygVesta Forsikring hadde ikke lagt frem dokumentasjon som kunne vise når selskapet mottok slik melding, og fremlagt korrespondanse ga intet sikkert svar. I denne situasjon la Høyesterett til grunn at kravet ble meldt før det var foreldet.