Bruk av foretaksstraff for overtredelser av forurensningsloven

Dommere: Sverdrup, Endresen, Matningsdal, Tønder, Coward

X driver installasjon og service av kjøleanlegg. Under arbeid på et bakeri i Y i september 2005 måtte ammoniakken i bakeriets kuldeanlegg tappes ut. Ammoniakkblandingen ble dels ført over i en tankbil og dels over på fire plastfat som hver tok 1000 liter. Noen dager senere, 19. september 2005, slapp en av Xs ansatte – A – ut innholdet i ett av fatene. Han hadde fire dager tidligere varslet prosjektlederen over telefon om at han aktet å tømme ut de fire fatene, og fått beskjed tilbake om ikke å gjøre det. Det ammoniakkholdige vannet fulgte overvannsnettet og rant ut i Z. Utslippet – som inneholdt 125 kilo ammoniakk – førte til omfattende fiskedød i elven.

I tingretten ble X og A dømt for overtredelser av forurensningsloven, og til å betale erstatning til Y kommune. X ble ilagt en bot på 1,2 millioner kroner for utslipp av ammoniakkblandingen og for manglende internkontroll. Begge anket, men A trakk senere anken. I lagmannsretten ble X dømt for de samme to forhold som i tingretten, og botens størrelse ble opprettholdt. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett og gjorde gjeldende at boten skulle vært høyere. X motanket over den delen av straffen som gjaldt selve utslippet. Motanken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Under skyldspørsmålet gjorde X gjeldende at lagmannsretten hadde tolket vilkåret ”handlet på vegne av et foretak” i straffeloven § 48 a feil, og dessuten at det krevdes subjektiv skyld fra ledelsens side for å bli dømt etter bestemmelsen.

Høyesterett forkastet begge ankene. A handlet ”på vegne av” X da han slapp ut ammoniakkblandingen. Utslippet kunne i noen grad forutsees fordi foretakets reaksjon på varselet om utslipp var lite spesifikk og manglet konkret oppfølgning. Påregneligheten ble forsterket ved at X ikke hadde etablert betryggende rammebetingelser i form av egne generelle, skriftlige instrukser for håndtering av en slik ammoniakkblanding. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at det ikke var et vilkår at foretakets ledelse har utvist subjektiv skyld for å bli ilagt foretaksstraff etter § 48 a. Tatt i betraktning overtredelsenes alvorlige karakter, fant Høyesterett at det burde reageres med straff både for utslippet og for den manglende internkontrollen. Ved straffutmålingen ble det blant annet lagt vekt på allmennpreventive hensyn og at X manglet retningslinjer og opplæringstiltak som kunne ha forebygget overtredelsen. I formildende retning ble det lagt vekt på at foretaket hadde gitt beskjed om forsvarlig behandling av fatene. Høyesterett kom til at boten på 1,2 millioner kroner var passende.

Les avgjørelsen i sin helhet