Spørsmålet om forvaring (skal idømmes) for ett drap og to drapsforsøk
Høyesteretts dom 12.2.2007, HR-2007-00297-A, (sak nr. 2006/1514), straffesak, anke
Straffeloven § 233 første ledd, straffeloven § 233 første ledd, jf. § 49
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Geir Fornebo)
Rt-2007-187
Dommere: Rieber-Mohn, Endresen, Bruzelius, Flock, Lund
Saken gjaldt spørsmålet om forvaring skal idømmes for ett drap og to drapsforsøk, eller om den alternative, tidsbestemte fengselsstraff var tilstrekkelig til å verne samfunnet.
Domfelte hadde skutt sin bror med en rekke haglskudd, slik at han døde umiddelbart. Han hadde dessuten skutt mot og meget alvorlig skadet sin tidligere samboer. Han hadde også skutt mot en tilfeldig forbikjørende bilist og skadet denne alvorlig.
Domfelte hadde tidligere begått alvorlige, voldspregede forbrytelser, men de lå ca. 20 år tilbake i tid.
Tingretten og lagmannsretten idømte forvaring med 17 års tidsramme og en minstetid på 10 år.
Høyesterett tok domfeltes anke til følge og idømte ham en tidsbestemt fengselsstraff på 17 års fengsel. Aktor og forsvarer var for øvrig enige om at den alternative, tidsbestemte fengselsstraff burde settes til 17 år.
Høyesterett la særlig vekt på at det var vanskelig å konstatere at domfelte vil være farlig om 17 år, og at terskelen må være høy for å idømme forvaring i et slikt tilfelle. Vurderingen ble særlig vanskelig fordi domfelte frivillig hadde søkt medisinsk hjelp før de alvorlige handlingene han nå dømmes for, og det kan ikke sees bort fra at han ville endre seg i positiv retning under en langvarig fengselsstraff. Han ville være i slutten av 50-årene om han sonet til endt tid.