Rettmessigheten av politiets provokasjon i en narkotikasak
Høyesteretts kjennelse 15.2.2007, HR-2007-00328-A, (sak nr. 2006/1699), straffesak, anke
Straffeloven § 162 første, jf. tredje ledd, jf. femte ledd, jf. § 49
A (advokat Erik Keiserud mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Marit Bakkevig)
Rt-2007-268
Dommere: Endresen, Rieber-Mohn, Gussgard, Oftedal Broch, Schei
Etter at kurer var pågrepet med et betydelig kvantum narkotika, influerte politiet de videre hendelser med sikte på å få avdekket mottakerleddet. Politiets inngripen medførte at stoff som skulle ha vært bragt til Oslo av kureren, i stedet måtte hentes i Sarpsborg.
Kureren kontaktet i samråd med politiet sin oppdragsgiver i Litauen, og denne formidlet kontakt med A som senere ble pågrepet i tilknytning til forsøk på avhentelse.
Høyesterett fant ikke at politiet hadde bragt A inn i saken på urettmessig måte. At politiets inngripen nødvendiggjorde en alternativ transportløsning til Oslo kunne ikke være avgjørende.
Det var oppdragsgiveren i Litauen som ved direkte henvendelse til A trakk ham inn i saken. Saken hadde mange likhetstrekk med saken i Rt. 2000 side 1482, og det ble vist til begrunnelsen i den avgjørelsen.
Riksadvokatens rundskriv RA-2000-2 fastsetter at samtykket til provokasjon skal gis av statsadvokaten. Det ble lagt til grunn at dette måtte gjelde med den reservasjon at det var anledning til dette innenfor den tidsramme som er til rådighet.
A ble dømt for overtredelse av straffeloven § 162 første, jf. tredje ledd, jf. femte ledd, jf. § 49. Straffen for forsøk på medvirkning til erverv av 5,7 kg metamfetamin med renhetsgrad 70 %. Lagmannsrettens straffutmåling ble ikke ansett å bryte med det etablerte straffenivå.