Straffutmåling og betydningen av tilståelse

Dommere: Matningsdal, Sverdrup, Tønder, Oftedal Broch, Lund

A var i tingretten dømt for befatning med 1,5 kg amfetamin til fengsel i fire år. Hans anke til lagmannsretten over straffutmålingen ble forkastet. Anken til Høyesterett førte fram, og straffen ble satt til fengsel i to år og ti måneder.

 

Domfellelsen omfattet for det første medvirkning til salg av 500 gram amfetamin. A hadde blitt kontaktet av kjøperen med forespørsel om han kunne skaffe amfetamin. Dagen etter gav han beskjed om hvem kjøperen kunne kontakte. Ut over dette hadde han ingen befatning med salget. Høyesterett bemerket at det antakelig hadde vært mest korrekt å dømme ham for medvirkning til erverv av dette partiet.

 

Videre var han dømt for salg eller medvirkning til salg av ett kilo amfetamin til samme kjøper. Han hadde heller ikke hatt fysisk befatning med dette partiet, idet eieren hadde plassert det i en skog og opplyst A om hvor amfetaminen lå. En dag senere påviste han stedet for kjøperen. Tingretten hadde lagt til grunn at han ved dette også gjorde seg skyldig i oppbevaring av partiet.

 

For det tredje var han dømt for salg av 2,5 gram amfetamin til én bruker.

 

Tingretten og lagmannsretten hadde lagt til grunn at straffenivået for disse overtredelsene var fire år og tre måneder, mens Høyesterett kom til hans rolle og det totale kvantumet tilsa at nivået maksimalt var tre år og tre måneder. Under henvisning til hans tilståelser, som dels hadde kommet sent, og som var avgitt etter at påtalemyndigheten hadde omfattende bevis mot ham, ble straffen satt til fengsel i to år og ti måneder.

 

Det ble bemerket at det kan foreligge ”uforbeholden tilståelse” selv om en siktet ikke erkjenner seg skyldig. Avgjørende er om det er gitt en forklaring som dekker alle de faktiske forhold som gjør handlingen straffbar – både av objektiv og subjektiv art.

 

Les avgjørelsen i sin helhet