Reaksjonsfastsettelse for drapsforsøk - spørsmål om forvaring

Dommere: Gussgard, Stabel, Sverdrup, Øie, Lund

I tingretten ble A dømt til forvaring for en rekke straffbare handlinger. Det alvorligste forholdet gjaldt et drapsforsøk. Han hadde uproposert slått og sparket en mann og stukket ham med kniv i ansiktet, på brystet og på halsen. Situasjonen for fornærmede ble svært alvorlig. A ble også dømt for å ha slått en mann i tinningen med en flaske og en annen i ansiktet. Han var to ganger tidligere dømt for voldsforbrytelser, som også omfattet bruk av kniv.

 

Lagmannsretten la til grunn at vilkårene i straffeloven § 39c nr. 1 var oppfylt, men mente at hensynet til vern av samfunnet var tilfredsstilt ved en tidsbestemt fengselsstraff på fem år. Det ble lagt vekt på uttalelser fra sakkyndige om at han hadde et klart forbedringspotensial fordi han hadde selvinnsikt og var motivert for hjelp.

 

Høyesteretts flertall kom til at en tidsbestemt straff ikke ga tilstrekkelig vern. A hadde misbrukt narkotika fra 13-års alder, og han hadde en personlighetsforstyrrelse som viste seg i alvorlige atferds- og tilpasningsproblemer. Noen form for rehabilitering forelå ikke, bare et ønske om å komme ut av misbrukssituasjonen. Når det som her gjaldt farlig og gjentatt uprovosert vold med bruk av kniv, og åpenbar gjentakelsesfare, måtte det kreves klarere holdepunkter enn de en hadde for at en tidsbestemt fengselsstraff kunne anses å gi tilstrekkelig samfunnsvern. Straffen ble satt til forvaring med en lengstestraff på fem år og en minstestraff på tre år og seks måneder.

 

Mindretallet – dommerne Stabel og Lund – fant under noen tvil at en tidsbestemt straff på fengsel i fem år kunne anses tilstrekkelig til å verne samfunnet. As unge alder – 21 år da drapsforsøket fant sted – og hans behandlingsmotivasjon ga grunn til optimisme når det gjaldt behandlingsutsiktene. Han hadde både før og etter drapsforsøket bedt om hjelp i behandlingsinstitusjon.

 

Les avgjørelsen i sin helhet