Mangelfulle domsgrunner
Høyesteretts kjennelse, 07.05.03., HR-2007-00799-A, (sak nr. 2007/229), straffesak, anke,
Den offentlige påtalemyndighet mot A
Rt-2007-676
Dommere: Bruzelius, Stang Lund, Flock, Utgård og Gussgard
Saken gjaldt spørsmålet om tingrettens domsgrunner hindret prøving av en anke, jf. straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 8 jf. § 40.
A ble satt under tiltale for fem straffbare forhold begått ved to forskjellige anledninger: naskeri, trusler mot en butikkansatt i den forbindelse og forulemping av den polititjenestemann som pågrep ham, legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter og for i selvforskylt rus å ha forulempet eller voldt fare for andre. Tiltalebeslutningene er gjengitt i sin helhet i dommen. Tiltalte – som møtte – forlot rettslokalet etter opplesingen av tiltalebeslutningen. Hans forsvarer prosederte på frifinnelse på alle punkter. Det ble ført vitner og As politiforklaringer ble lest opp.
Tingretten fant tiltalte skyldig på alle poster, og uttalte at den fant ”det helt utvilsomt at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i gjerningsbeskrivelsen i samtlige tiltaleposter og at de subjektive og objektive straffbarhetsvilkår finnes bevist. Forholdene rammes av de straffebestemmelser som er nevnt i tiltalebeslutningen og tilleggstiltalebeslutning”.
Domfelte anket (begjærte ny behandling) uten å angi ankegrunn. Lagmannsretten, som konstaterte at anken ikke tilfredsstilte kravene i straffeprosessloven § 315
nr. 1–3, opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil da domsgrunnene ikke ”tilfredsstiller … minimumsvilkårene til domsgrunner under skyldspørsmålet i straffeprosessloven § 40 annet ledd”.
Høyesterett kom – etter anke fra påtalemyndigheten – for fire av forholdenes vedkommende til at domsgrunnene, etter en konkret vurdering, ikke hadde slike mangler at de hindret prøvingen av anken etter straffeprosessloven § 321, og opphevet lagmannsrettens opphevelse for disse forholdenes del.
Men anken ble forkastet når det gjaldt domfellelsen for legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter. Etter Høyesteretts syn var det ikke tilstrekkelig for anvendelse av straffeloven § 232 at ett av de hensyn som skal tillegges særlig vekt etter oppregningen i paragrafens siste punktum, forelå. Både lovforarbeider og Høyesteretts praksis forutsetter en totalvurdering av alle sider ved overtredelsen for å ta standpunkt til om det er riktig å benytte § 232.