Spørsmål om organisert kriminell gruppe
Høyesteretts dom 10.05.2007, HR-2007-00844-A, (sak nr. 2007/73), straffesak, anke
Straffeloven § 60 a
A (advokat Gunnar K. Hagen), B (advokat Erling O. Lyngtveit) og C (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Morten Schjetne)
Rt-2007-744
Dommere: Zimmer, Endresen, Flock, Rieber-Mohn, Gjølstad
Saken gjaldt først og fremst spørsmålet om vilkårene i straffeloven § 60 a om organisert kriminell gruppe var oppfylt.
De tre tiltalte var i lagmannsretten dømt for innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk ved kjøpesenteret X i Y. De hadde brutt seg inn, brutt opp 11 spilleautomater så det oppsto skade for 81 414 kroner og stjålet 180 434 kroner fra automatene. Tiltalen omfattet også at planlegging og gjennomføring var utført av de tillate som deltakere i ”organisert kriminell gruppe”, jf. straffeloven
§ 60 a. De ble dømt etter tiltalen i tingretten og lagmannsretten. A ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder. B ble dømt til fengsel ett år og to måneder. C ble dømt til fengsel i elleve måneder. For alle omfattet straffen også enkelte andre forhold, jf. nedenfor. I lagmannsretten var det dissens mht. spørsmålet om overtredelse av straffeloven § 60 a, idet en lagdommer fant at vilkårene ikke var oppfylt.
Høyesterett kom til at lagmannsrettens dom måtte oppheves når det gjaldt domfellelsen etter straffeloven § 60 a, og dermed måtte straffutmålingen også oppheves. Spørsmålet om straffeloven § 60 a kan anvendes, hører til skyldspørsmålet, hvilket innebærer at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Slik lagmannsrettens flertall hadde ordlagt seg, kunne det herske tvil om retten hadde anvendt riktig beviskrav. Videre var det som flertallet hadde funnet bevist, beskrevet i ganske løse vendinger. Således heter det i sentral formulering at flertallet ”ser … klare konturer av et nettverk”. Høyesterett pekte på at nettverk er et upresist uttrykk som ofte brukes om løsere organiseringer enn det som kreves etter straffeloven § 60 a. Endelig var det ikke tilstrekkelig klart om flertallet i lagmannsretten hadde vurdert om tiltaltes forsett omfattet de forhold som kreves for at bestemmelsen skal kunne anvendes.
Under henvisning til kjennelsen i Rt. 2002 side 587 ble det antatt at lagmannsrettens avgjørelse mht. skyldspørsmålet ellers kunne bli stående, jf. straffeprosessloven § 347 annet ledd. Det fremgikk av lagmannsrettens dom at den hadde skilt klart mellom spørsmålet om de tiltalte var skyldige etter tiltalen vedrørende innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri i X på den ene siden og spørsmålet om straffeloven § 60 a kunne anvendes på den annen. Det måtte derfor være ubetenkelig at avgjørelsen om skyldspørsmålet vedrørende innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri ble stående selv om dommen for overtredelsen av straffeloven § 60 a og straffutmålingen ble opphevet.
De tiltalte var også dømt for en del forhold som var rettskraftig avgjort i tingretten. Høyesterett måtte utmåle straff for disse, jf. straffeprosessloven § 348 annet ledd. A ble idømt fengsel i fem måneder for et innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri i Narvik og innbrudd, skadeverk og tyveri i Fredrikstad. Førti dager varetekt kom i fradrag. C ble idømt bot på 8 000 kroner, subsidiært 15 dager fengsel, for to tilfeller av kjøring uten førrerett. B ble idømt fengsel i 21 dager for forsøk på grovt tyveri, som ble ansett utholdt ved varetekt.