Bruk av foretaksstraff overfor enkeltpersonforetak

Dommere: Skoghøy, Zimmer, Tønder, Gussgard, Schei

Saken gjaldt bruk av foretaksstraff overfor enkeltpersonsforetak. Det sentrale spørsmål var om foretaksstraff kan anvendes overfor enkeltpersonsforetak som verken har ansatte eller oppdragstakere.

 

Enkeltpersonsforetaket A v/B hadde etter oppdrag fra C utført nærmere bestemte grunnarbeider på X i Y i strid med tillatelser som var gitt av kommunen. Det ble reist straffesak både mot oppdragsgiveren og oppdragstakeren. Ved dom av Kristiansand tingrett ble enkeltpersonsforetaket A dømt for overtredelse av plan- og bygningsloven § 110 nr. 2, jf. § 93 første ledd bokstavene a og i, jf. straffeloven § 48 a til en bot på kr 100 000. Domfellelsen bygde på at B forsettlig hadde overtrådt plan- og bygningslovgivningen. Tingretten la til grunn at enkeltpersonsforetaket A ikke hadde noen ansatte, men at dette ikke var til hinder for å ilegge foretaksstraff. B anket til lagmannsretten både over skyldspørsmålet og over straffutmålingen, men bare straffutmålingsanken ble henvist til ankeforhandling. Etter ankeforhandling ble anken forkastet.

 

B anket til Høyesterett over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot anken fremmet. Dagen før kjæremålsutvalgets beslutning ble truffet, døde B. I medhold av straffeprosessloven § 308 trådte hans arvinger inn i ankesaken.

 

På bakgrunn av at tingretten hadde lagt til grunn at enkeltpersonsforetaket A ikke hadde noen ansatte, tok Høyesterett under ankeforhandlingen opp spørsmålet om vilkårene for å ilegge foretaksstraff var oppfylt. Ankeforhandlingen ble begrenset til å gjelde dette spørsmål samt spørsmålet om hvilken betydning det hadde for et eventuelt straffansvar at innehaveren var død.

 

Ut fra den rettspolitiske begrunnelse for ordningen med foretaksstraff fant Høyesterett at det må være et vilkår for at et enkeltpersonsforetak skal ilegges foretaksstraff at det er ansatte eller oppdragstakere i virksomheten. Hvis virksomheten fullt ut drives av eieren, svikter lovgrunnen for å ilegge foretaksstraff. På dette grunnlag ble tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser opphevd.

 

Uten at det var nødvendig for resultatet, uttalte Høyesterett seg også om betydningen av straffeloven § 75 første ledd. Etter denne bestemmelse kan straffansvar ikke fullbyrdes etter den skyldiges død. Da det i saker om foretaksstraff mot enkeltpersonsforetak er innehaveren som er part, og tvangsfullbyrdelse må skje overfor ham, må bestemmelsen også gjelde foretaksstraff som er ilagt enkeltpersonsforetak.

 

Les avgjørelsen i sin helhet