Straffutmåling ved ildspåsettelse

Dommere: Endresen, Stang Lund, Utgård, Falkanger, Gjølstad

Saken gjaldt straffutmåling hvor det dominerende forhold var ildspåsettelse. Ildpåsettelsen ble også bedømt som grovt skadeverk. Dagen før ildpåsettelsen hadde domfelte brutt seg inn hos en av beboerne i det bygget som ble satt fyr på, og han ble dømt også for dette innbruddet.

Bakgrunnen for saken var at domfelte, A, oppfattet at han hadde et kjæresteforhold til B, mens B på sin side ikke var interessert i noe fast forhold og bare ønsket vennskap. I dagene like før brannen endret domfeltes væremåte og sinnstilstand seg da han ble klar over dette. Han var sjalu, opplevde at han ble forurettet og oppførte seg så vidt aggressivt overfor B at hun ble alvorlig bekymret for hva han kunne finne på.

Domfelte forårsaket brann i bygningen der B bodde ved å tenne ild i en bod vegg i vegg med et soverom som han visste ble benyttet. Det var fem utleieleligheter i bygget. B bodde i den ene leiligheten. Domfelte var klar over at huset var bebodd, men tente likevel på, ca. kl. 02 45, på et tidspunkt da han visste at beboerne sov. Han forlot stedet uten å varsle verken brannvesen eller beboere. De brannsakkyndige karakteriserte i retten faren for tap av menneskeliv som overhengende og åpenbar. Uten slokningsarbeid, ville bygningen brent ned til grunnen.

Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 4 år som en fellesstraff som også omfattet en tidligere dom der domfelte var dømt til fengsel i 75 dager.

Domfelte påanket dommen i det han fant at straffen var markert høyere enn det som ble anført å følge av tidligere praksis. Selv om straffenivået i de avgjørelser det ble vist til, tilsynelatende lå ikke ubetydelig under den straff som var fastsatt, fant Høyesterett at straffen ikke var for streng. I flere av de saker det ble vist til, var det til dels meget tungtveiende formildende omstendigheter, og for øvrig ble ingen av de påberopte dommer funnet å være like graverende som det aktuelle tilfellet. Det ble lagt særlig vekt på et fast forsett, at risikoen for beboernes liv og helse hadde vært overhengende og at handlingen bar preg av å være en straffeaksjon.

Les avgjørelsen i sin helhet