Innsyn i dokumentbevis fremlagt i et avsluttet tvistemål

Dommere: Rieber-Mohn, Lund, Bruzelius

Ved Oslo tingretts dom 5. mai 2003 ble Fusa kommune dømt til å betale Pareto Securities ASA 1 221 623 kroner, med tillegg av renter, og til å dekke Paretos saksomkostninger med 233 460 kroner. Saken gjaldt krav på honorar og dekning av utgifter i forbindelse med kommunens salg av aksjer i et kraftselskap. Dommen ble ikke påanket.

 

Ikke lenge etter at dommen ble avsagt, anmodet Os & Fusaposten v/ansvarlig redaktør Christian Fr. Stabell Oslo tingrett om å få utlevert kopi av prosedyredisposisjonene som ble fremlagt under hovedforhandlingen. Begjæringen var forankret i tvistemålsloven § 135 første ledd annet punktum. Tingretten avslo begjæringen. Os & Fusaposten begjærte også utlevert  kopi av omkostingsoppgaven til kommunens prosessfullmektig, samt kopi av rettsboken. Tingretten avslo begjæringen for så vidt gjaldt omkostingsoppgaven, men rettsboken ble utlevert. Avisen påkjærte tingrettens beslutninger om å nekte utlevering av prosedyredisposisjonene og omkostningsoppgaven. I lagmannsretten ble avisen gitt rett til innsyn i omkostningsoppgaven, men ikke i prosedyredisposisjonene.

 

Avisen påkjærte lagmannsrettens nektelse av å gi innsyn i prosedyredisposisjonene til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i kjennelse 23. desember 2003 (Rt. 2003 side 1849) forkastet kjæremålet. Kjennelsen ble avsagt under dissens. Mindretallet mente lagmannsrettens kjennelsesgrunner om rettens adgang til å praktisere meroffentlighet etter tvistemålsloven § 135 var utilstrekkelige.

 

Ved brev datert 14. april 2005 anmodet Os & Fusaposten Oslo tingrett om en ny vurdering av spørsmålet om innsyn i prosedyredisposisjonene. I tillegg begjærte avisen innsyn i ”bevisa i saka”. Fusa kommune unnlot å inngi kommentarer, mens Pareto motsatte seg begjæringen. Ved Oslo tingretts beslutning 28. juni 2006 ble avisen gitt innsyn i prosedyredisposisjonene, men ikke i dokumentbevisene i saken. Os & Fusaposten påkjærte tingrettens beslutning for så vidt gjaldt nektelsen av å gi innsyn i dokumentbevisene. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 15. januar 2007 ble tingrettens beslutning stadfestet. I tillegg ble avisen ilagt ansvar for kommunens saksomkostninger i anledning kjæremålet.

 

Avisen påkjærte lagmannsrettens kjennelse, både når det gjaldt sakens realitet, og saksomkostningsavgjørelsen. Det ble anført at lagmannsretten hadde lagt til grunn en feilaktig forståelse av det rettslige utgangspunkt for å utøve meroffentlighet. Etter avisens syn var det ikke innsyn, men avslag på innsyn, som krever en særlig begrunnelse. Hva angikk saksomkostningsavgjørelsen, ble det anført at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten behandlet partene i hovedsaken som motparter i kjæremålet over nektelsen av å gi innsyn.

 

Utvalget kom enstemmig til at kjæremålet måtte forkastes. Innledningsvis bemerket utvalget at dets kompetanse vanskelig kunne rekke lenger enn til å kontrollere om lagmannsretten hadde tatt et riktig rettslig utgangspunkt for meroffentlighetsvurderingen, og om retten hadde lagt vekt på forhold som er relevante innenfor rammen av offentlighetsprinsippet. Utvalget la til grunn at det ikke kan være slik at det er avslag på innsyn, og ikke innsyn, som krever en særlig begrunnelse ved praktisering av meroffentlighet. Det ble videre lagt til grunn at terskelen for innsyn etter meroffentlighetsprinsippet ikke kan være lavere for avsluttede saker enn for verserende saker. Når en sak er avsluttet vil blant annet personvernhensyn komme inn med økende tyngde og tale mot innsyn.

 

Utvalget viste til at den sak som innsynsbegjæringen knyttet seg til, ble gjennomført med en høyere grad av skriftlighet enn vanlig. Utvalget utelukket ikke at dette etter omstendighetene kan være et forhold som taler for å utøve meroffentlighet. Men utvalget kunne ikke se at det kunne være en vesentlig mangel at lagmannsretten ikke uttrykkelig hadde trukket frem dette momentet i den omfattende skjønnsmessige vurdering som retten hadde foretatt. Kjæremålsutvalget kunne heller ikke se at lagmannsrettens avslag på begjæringen om innsyn i saksdokumentene bygget på momenter som ikke er relevante innenfor rammen av offentlighetsprinsippet. På denne bakgrunn ble kjæremålet forkastet.

 

Også kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen ble forkastet. Utvalget la til grunn at rettens stillingtagen til en begjæring om innsyn i saksdokumentene i utgangspunktet er en administrativ beslutning, og som sådan motpartsløs, men at det kan være gode grunner for å anse tredjemenn som parter ved administrative domstolsavgjørelser. Utvalget viste til at hovedsakens parter kan ha en avgjørende innflytelse på innsynsretten til tredjemenn uten rettslig interesse. Etter utvalgets syn er det da et ikke unaturlig motstykke at parter som sterkt motsetter seg en innsynsbegjæring, og som anfører saklige grunner for det, gjøres til motparter i et kjæremål over en nektelse av innsyn etter meroffentlighetsprinsippet.

 

Les avgjørelsen i sin helhet