Innsyn i dokumenter i straffesak

Dommere: Flock, Stabel, Tønder

Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å nekte innsyn i dokumenter i straffesak og om å avskjære vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 264 sjette ledd, jf. § 242a og § 292a.

Maleriene ”Skrik” og ”Madonna” ble stjålet fra Munch-museet 22. august 2004. Maleriene kom til rette i august 2006 etter at A m.fl. ved Oslo tingretts dom 2. mai 2006 var funnet skyldig i ran av maleriene, jf. straffeloven § 268 annet ledd, jf. § 267 første og tredje ledd. Forsvarene begjærte innsyn i dokumenter vedrørende tilbakeføringen av maleriene. Ved kjæremålsutvalgets kjennelse 30. januar 2007 (sak 2007/140) fikk forsvarerne medhold i at dokumentene var å anse som del av sakens dokumenter og omfattet av forsvarernes innsynsrett.

Påtalemyndigheten fremsatte deretter begjæring for Oslo tingrett om å nekte innsyn i dokumentene etter straffeprosessloven § 242a første ledd bokstav a, samt fritak for vitneplikt for de involverte tjenestemenn etter § 292a. Oslo tingrett tok ikke begjæringen til følge. Etter kjæremål til lagmannsretten fikk påtalemyndigheten medhold.

Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet enstemmig kjæremålene over lagmannsrettens kjennelse.

Det ble lagt til grunn at kjæremålsutvalget hadde full kompetanse, da påtalemyndighetens begjæring om å nekte innsyn skulle ha vært fremsatt for lagmannsretten som første instans.

Kjæremålsutvalget sluttet seg til tingrettens og lagmannsrettens vurderinger med hensyn til at det ved innsyn forelå fare for en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet, og at unntak fra innsyn var strengt nødvendig.

Kjæremålsutvalget fant videre etter en gjennomgang av forarbeidene at unntak fra innsyn i de aktuelle dokumentene ikke medførte ”vesentlige betenkeligheter av hensyn til siktedes forsvar”. Det ble lagt til grunn at det lett vil medføre vesentlige betenkeligheter å nekte innsyn i opplysninger som kan ha betydning for skyldspørsmålet. Utvalget uttalte at innsyn heller ikke kan nektes dersom det gjelder opplysninger som kan ha en ikke ubetydelig betydning for straffutmålingen, i den forstand at straffen vil kunne bli klart lavere om de siktede gis innsyn.

I den konkrete vurderingen ble det lagt vekt på at de domfelte var tiltalt og dømt for handlinger begått forut for eller under ranet, og at påtalemyndigheten ikke gjorde gjeldende at noen av de domfelte hadde hatt befatning med maleriene etter 24. september 2004. Det ble videre vist til at de aktuelle dokumentene kun inneholdt opplysninger om hvem som medvirket til tilbakeføringen i august 2006 og hvordan denne ble gjennomført. Etter utvalgets vurdering kunne opplysningene vanskelig sees å ha noen betydning for skyldspørsmålet. Utvalget hadde også vanskelig for å se at opplysningene ved en eventuell straffutmåling kunne bidra til lavere straff.

Kjæremålsutvalget fant at retten til en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 ikke var krenket.

Les avgjørelsen i sin helhet